nominalbøying

Nominalbøying finst ikkje i alle språk. Ho manglar mellom anna i typisk isolerande språk som kinesisk og vietnamesisk, der til dømes substantivet berre har éi ubøyeleg form, som kinesisk (mandarin) yú 鱼 'fisk'. Dette substantiv er markert for verken numerus, kasus eller nokon anna bøyingskategori, og kan setjast om til norsk som både fisk, fisken, fiskar og fiskane, etter kva samanheng det står i.

Dei fleste norske dialektar har denne nominalbøyinga:

• Substantiv blir bøygde i kategoriane tal (numerus) og binding (bestemtheit, definitet). I nokre dialektar er det i tillegg eit skilje mellom kasusa nominativ og dativ.
• Adjektiv blir bøygde i tal (numerus), genus (grammatisk kjønn), binding (bestemtheit, definitet) og grad.
• Pronomen blir bøygde i kasus.

Eksempel på bøying av nomen i norsk:

Nordsamisk har meir nominalbøying enn norsk:

• Substantiv blir bøygde i kasus, numerus og person/tal for eigar
• Adjektiv blir bøygde i kasus, numerus og grad
• Pronomen og determinativ blir bøygde i kasus og numerus

Eit nordsamisk substantiv som guolli 'fisk' har denne kasus- og numerusbøyinga:

I tillegg kan bøyingsformene i begge numerus ha eit possessivsuffiks som uttrykkjer eigaren. Possessivsuffiks finst i eintal (singularis), total (dualis) og fleirtal (pluralis) i 1., 2. og 3. person. Her er nokre døme:

• guolláme 'vår (total) fisk (nominativ, eintal)'
• guolistis 'hans/hennes (eintal) fisk (lokativ, eintal)'
• guliideattetguin 'deira (fleirtal) fiskar (komitativ, fleirtal)

• grammatikk
• morfologi
• bøying