nirvana

Nirvana er lidelsens endelige opphør og frigjøring fra uvitenhet og videre reinkarnasjon, og dermed buddhismens frelsesmål. I indisk religion, og særlig i buddhismen, står nirvana i motsetning til samsara, den tilværelsen som er preget av fødsel og død og som derfor stadig forandrer seg.

Nirvana kan også forstås som en tilstand preget av en fornemmelse av enhet, harmoni og fravær av ego. I stor utstrekning synes dette å forutsette utøvelse av bestemte former for meditasjon. I Vesten blir nirvana brukt som synonymt med «paradis» eller i betydningene «tomhet», «det store intet» og lignende. Disse betydningene er ikke i overensstemmelse med ordets innhold i buddhismen.

I buddhistisk filosofi uttrykkes forholdet mellom samsara og nirvana slik: Samsara er et samspill av en mengde elementer (dharma) som i hvert øyeblikk oppstår i relasjon til hverandre og til det foregående øyeblikks elementer, mens nirvana verken forandres eller er avhengig av andre elementer. I visse retninger, der tanken om alle tings relativitet er viktig, betraktes samsara og nirvana som relative til hverandre, eller til og med som identiske (se Nagarjuna).