Nikolaitter var i middelalderen en betegnelse for geistlige som ikke levde i sølibat. Helt siden munkebevegelsens gjennombrudd i tidlig kristendom ventet man at i hvert fall geistlige av høyere rang skulle gi avkall på ekteskap, og i striden mellom keiser og pave (investitur) ville det styrke pavens makt over bispevalget at den avdøde biskopen ikke hadde arvinger.

Faktaboks

Uttale
nikolaˈitter

Betegnelsen er hentet fra Johannes åpenbaring i Det nye testamentet (kapittel 2, vers 6 og 13). Tidligere kirkefedre knyttet den, sannsynligvis feilaktig, til en gnostisk sekt de mente stammet fra diakonen Nikolaus (Apostlenes gjerninger kapittel 6, vers 5). Det er høyst usikkert om en slik sekt i det hele tatt har eksistert.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg