nevrologisk undersøkelse

Her undersøkes våkenhet, mentale funksjoner og psykiske symptomer. Bevissthetsgraden undersøkes med Glascow Coma Scala. Mentale funksjoner undersøker i hovedsak med orienteringsevne, oppmerksomhet, visuospatiell evne, hukommelse, tale, språk og eksekutive funksjoner.

Det finnes tolv par hjernenerver. Disse undersøkes ved å teste luktesans, skarpsyn og synsfelt, øyebevegelser, følsomhet i ansiktet, bevegelse av ansiktsmuskulatur, hørsel- og likevektssans, svelgfunksjon og brekningsrefleks, bevegelse av nakken og til slutt artikulasjon ved tale og kraft i tungen.

Motorikken, altså muskelbruken, undersøkes ved å se etter ufrivillige bevegelser og svinn (atrofi) av muskulaturen. I tillegg består den motoriske undersøkelsen i å undersøke muskelspenningen. Dette gjøres ved å bevege over ledd (kneledd, albue, håndledd og ankel). Styrken i muskulaturen testes, sammen med tempo og finmotorikk i armer og ben.

En sensorisk undersøkelse består av å undersøke for fem sansekvaliteter:

• overfladisk berøring (hudsans)
• smertesans
• vibrasjonssans
• temperatursans
• leddsans (propriosepsjon)

Det er ikke alltid det testes for alle fem sansekvaliteter og det er sykehistorien som avgjør hvilke sansekvaliteter som testes.

Det finnes svært mange reflekser som kan testes og ved en nevrologisk undersøkelse testes det mange ulike reflekser. Både senereflekser, posturale reflekser, primitive reflekser og hudreflekser testes ved en nevrologisk undersøkelse.

De senerefleksene som oftest testes er: biceps-, triceps-, brachioradialis-, patellar- og achillesrefleksen. Av hudreflekser testes plantarrefleksen og enkelte ganger abdominalrefleksen. Pupillerefleksen og blunkerefleksen testes som regel under hjernenervene.

Ved testing av koordinasjon og lillehjernens funksjon ser man om pasienten klarer å gjøre sammensatte bevegelser uten at det blir oppstykket og hakkete og at bevegelsene er jevne og i et viljestyrt mønster. De vanligste testene å gjennomføre er pekefinger-nesetipp-prøven og hæl-kneprøven.

Undersøkeren ser også på pasientens gangfunksjon og evne til å stå med bena samlet med både åpne og lukkede øyne. Man undersøker også pasientens evne til å gå med korte skritt og hvordan evnen er til å snu seg rundt ved gange.

Det vil enkelte ganger være nødvendig med andre undersøkelser, slik som undersøkelse av hodestørrelse, undersøkelsen av ryggsøylen, nakkestivhet eller spesielle funksjoner slik som objektgjenkjenning, to-punktsdiskriminering eller andre kognitive tester.