nevrokirurgi – Store medisinske leksikon

Nevrokirurgi er kirurgisk behandling av sykdommer og skader i nervesystemet, særlig hjernen og ryggmargen.

Faktaboks

Uttale: nˈevrokirurgi

Nevrokirurgi er en medisinsk spesialitet som forutsetter minst seks års videreutdannelse etter turnustjeneste. Med få unntak er norske nevrokirurger ansatt ved universitetssykehus. Det er fire nevrokirurgiske avdelinger i Norge som dekker hver sin helseregion:

I tillegg er det en mindre avdeling i Stavanger som i hovedsak tilbyr nakke- og ryggkirurgi. For noen tilstander er det nasjonal funksjonsfordeling. Haukeland har ansvar for nasjonal behandlingstjeneste for gammakniv samt nasjonal behandlingstjeneste for hørselsnervesvulster. St. Olavs Hospital og OUS har delt nasjonal behandlingstjeneste for dyp hjernestimulering (deep brain stimulation). OUS har også nasjonal behandlingstjeneste for strukturell epilepsikirurgi og nasjonal behandlingstjeneste for kirurgisk behandling av kraniofaciale misdannelser.

Virkeområde

Nevrokirurgi er et variert og høyspesialisert kirurgisk felt som tilbyr behandling innen en rekke relativt sjeldne tilstander hos både voksne og barn. Nevrokirurgisk behandling er for eksempel aktuelt ved hode-, rygg-, og nakkeskader, ved svulster i nervesystemet, ved sykdommer i hjernens og ryggmargens blodårer, ved medfødte misdannelser i nervesystemet og kraniet, ved vannhode (hydrocephalus) og andre sykdommer med forstyrrelser i spinalvæskesirkulasjonen, ved visse former for epilepsi, ved diskusprolaps og slitasjetilstander og i rygg/nakke, ved uutholdelige nervesmerter, samt ved nervesykdommer med ufrivillige bevegelser, for eksempel parkinsonisme og dystoni. Den store bredden i faget gjør at subspesialisering er vanlig. Siden nevrokirurgi er et typisk universitetssykehusfag er mange nevrokirurger engasjert i forskning.

Kirurgisk teknikk og hjelpemidler

Kirurgi på nervesystemet krever høy presisjon og ofte avanserte kirurgiske verktøy og hjelpemidler. Konsekvensen ved komplikasjoner er høyere enn ved mye annen kirurgi da skader på nervesystemet kan medføre et vidt panorama av funksjonstap. Mange nevrokirurgiske operasjoner foregår via trange operasjontilganger for å forstyrre friskt vev så lite som mulig. Under mange hjerneoperasjoer fjernes noe hjernevæske for å få arbeidsrom og innsyn, for eksempel mellom kraniet og hjernen. Ved presis disseksjon mellom hjernevindinger og andre anatomiske strukturer kan kirurgen åpne og utvide anatomiske sjikt for å gi innsyn og tilgang under inngrepet.

Mikroskoper

Operasjonsmikroskop brukes ved de fleste nevrokirurgiske inngrep. Operasjonsmikroskop kan gi minst 40 ganger forstørrelse av anatomien og meget god belysning i operasjonsfeltet samtidig som kirurgen beholder dybdesyn. I kombinasjon med små, spesialiserte mikroinstumenter gjør operasjonsmikroskopet at inngrep kan gjøres med høy presisjon. Endoskop er et alternativ eller tillegg til operasjonsmikroskopi og brukes ved enkelte inngrep.

Medisinske bilder

Medisinske bilder tatt før inngrepet (MR/CT) eller bilder tatt under inngrepet (MR/CT/ultralyd) kan brukes til navigasjon og såkalt bildeveiledet kirurgi for å sikre at operatøren er oppdatert om progresjon i inngrepet, for eksempel hvor mye av svulsten man har fjernet. Nevronavigasjon er navigasjonsteknologi der medisinske bilder registreres til pasienten. Kirurgen kan da peke med navigerte instrumenter på pasienten og samtidig se hvor pekeren befinner seg i bildene.

Endovaskulær behandling

Endovaskulær behandling er behandling av blodåresykdommer fra innsiden av blodårene. Tynne platinumtråder (coil) kan fylle utposninger (aneurismer) i arterier. Endovaskulær behandling har medført mindre behov for åpen hjernekirurgi ved blodåresykdommer enn tidligere og har muliggjort behandling av for eksempel utposninger i lokalisasjoner som er vanskelig å nå via konvensjonell kirurgi.

Historikk

Kirurgi på nervesystemet har en lang historie. Edwin Smith papyrus fra cirka 3500 fvt. omtaler åpne skalleskader. Fra yngre steinalder i Europa og fra den prekolumbiske tid i Sør-Amerika er det funnet skaller med tegn etter operative inngrep. Instrumenter til å bore hull i kraniet er bevart fra oldtiden.

Den første hjernesvulstoperasjon ble utført i 1884 av Sir Rickman John Godlee (1849–1925). Pasienten døde 28 dager senere. Blant pionerene kan nevnes Sir Victor Horsley (1857–1916) i England, Sir William Macewen (1848–1924) i Skottland og Fedor Krause (1857–1937) i Tyskland. Den første tiden var dødeligheten høy, opp mot 50 prosent ved kraniotomier, mot en dødelighet på 1–2 prosent i dag.

Utviklingen av faget i begynnelsen av 1900-tallet ble særlig preget av den amerikanske nevrokirurgen Harvey Cushing (1869–1939). Vilhelm Magnus (1871–1929) var den første norske nevrokirurgen. Den tyrkiske nevrokirurgien Mahmut Gazi Yaşargil (1925–) flyttet grenser for hva som kan opereres ved hjelp av operasjonsmikroskop og spesialiserte mikroinstrumenter og regnes derfor som mikronevrokirurgiens far.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Nevrokirurgi

Ole Solheim

Overlege og professor i nevrokirurgi, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet