Nettverksplanlegging er en teknikk som brukes innen prosjektledelse for tidsplanlegging av aktiviteter.

Et prosjekts tidsplan tar utgangspunkt i prosjektets WBS (oversikt over oppgaver, arbeidsstruktur). For hver arbeidspakke defineres hvilke aktiviteter som skal gjennomføres. Normalt må aktivitetene gjennomføres i en bestemt rekkefølge. Dette kalles rekkefølgeavhengigheter (også kjent som rekkefølgerestriksjoner). Et eksempel på en rekkefølgeavhengighet er at veggene på et hus ikke kan settes opp før etter at grunnmuren er støpt.

Formålet med en nettverksplanlegging er todelt:

  1. bestemme prosjektets sluttdato
  2. bestemme hvilke aktiviteter som direkte påvirker prosjektets varighet

Den vanligste nettverksplanleggingsteknikken er CPM (Critical Path Method). Selv om en tidsplan er beregnet ved hjelp av nettverk, er det hensiktsmessig å benytte et Gantt-diagram til å kommunisere planen.

Aktiviteter og hendelser

I nettverksplanlegging er aktivitet og hendelse sentrale begreper.

  • Aktivitet er en passende samling av arbeidsoppgaver som krever ressurser for å bli utført.
  • Hendelse er det tidspunkt en aktivitet starter eller slutter.

En spesiell hendelse er milepæl. Den er knyttet til en definert ferdigstillelse eller et oppnådd resultat i et prosjekt. Milepæler benyttes til å sette mål for gjennomføring av aktiviteter samt til å følge opp prosjektets tidsfremdrift.

Aktiviteter krever ressurser for å gjennomføres. En ressurs kan være den eller de som utfører en aktivitet. Det kan også være en materiell ressurs eller en maskin. Ressurser er gjerne begrenset. Tilgjengelighet og kapasitet er med på å bestemme aktivitetenes varighet.

En aktivitets varighet kan estimeres ved hjelp av trapesmetoden (se tidsplan).

AOA (Activity on Arc) og AON (Activity on Node)

AOA og AON nettverk

Det er to måter å representere et nettverk på. Den øverste grafen viser et AOA-nettverk. Aktivitetene A til E er avbildet på linjene. Hendelsene 1 til 5 er avbildet på knutepunktene. Den nederste grafen viser samme nettverk i AON-representasjon. Her er aktivitetene avbildet på knutepunktene og linjene angir rekkefølgen som aktivitetene må utføres i.

AOA og AON nettverk
Lisens: CC BY SA 3.0

Et nettverk kan illustreres ved hjelp av en graf som består av knutepunkter og linjer. Det gir to ulike måter å representere et nettverk på:

  1. AOA («Activity on Arc») der linjene representerer aktiviteter. Knutepunktene representerer da hendelser.
  2. AON («Activity on Node») der knutepunktene representerer aktiviteter. Linjene angir da rekkefølgeavhengigheter. Hendelsene vises ikke.

Grunnlaget for en nettverksberegning er:

  • en liste over hvilke aktiviteter som inngår
  • hvilke rekkefølgeavhengigheter som gjelder mellom aktivitetene
  • aktivitetenes varighet

I tillegg kan start- og sluttdato for prosjektet være gitt.

Beregning av nettverk

En nettverksberegning skal fastlegge tidspunkter for når aktiviteter kan starte og slutte samt aktivitetenes flyt. Følgende tidspunkter skal beregnes:

  • tidligste start (ES)
  • tidligste slutt (EF)
  • seneste start (LS)
  • seneste slutt (LF)

Flyt angir hvor mye en aktivitet kan forskyves i tid uten at det påvirker prosjektets sluttdato og representerer derfor en form for planleggingsfrihet for aktiviteten.

Aktiviteter med null flyt har da ingen planleggingsfrihet. Blir det en forsinkelse på en slik aktivitet, vil hele prosjektet få en forsinkelse. Slike aktiviteter som direkte påvirker prosjektets varighet, kalles kritiske aktiviteter. En sammenhengende kjede av kritiske aktiviteter fra start til slutt utgjør kritisk vei (også kjent som kritisk linje eller kritisk sti) i nettverket. Det kan være mer enn én kritisk vei i et nettverk.

Det finnes to ulike teknikker for beregning (se egne artikler):

  • CPM («Critical Path Method»)
  • PERT («Program Evaluation and Review Technique»)

Hovedforskjellen er at CPM arbeider med faste (deterministiske) estimater for varigheten av aktivitetene, mens PERT betrakter varigheten som en stokastisk størrelse, det vil si at den er beheftet med en viss usikkerhet som følger en statistisk sannsynlighetsfordeling.

Rekkefølgeavhengigheter

Vanlige CPM og PERT-beregninger baserer seg på rekkefølgeavhengigheter av typen «B kan ikke starte før A er ferdig». I mange situasjoner kan det være aktuelt å benytte andre former for logiske bindinger mellom to aktiviteter. De vanligste bindingstypene er:

  • Slutt-til-start-avhengighet. Aktivitet B kan ikke starte før et bestemt antall dager etter at aktivitet A er ferdig.
  • Start-til-start-avhengighet. Aktivitet B kan ikke starte før et bestemt antall dager etter at aktivitet A har startet.
  • Slutt-til-slutt-avhengighet. Aktivitet B kan ikke avsluttes før et bestemt antall dager etter at aktivitet A er ferdig.

Nettverk som tillater å benytte ulike typer av rekkefølgeavhengigheter, kalles presedensnettverk.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Rolstadås, A., Olsson, N., Johansen, A. & Langlo, J. A. (2020). Praktisk prosjektledelse – fra idé til gevinst, 2. utgave. Trondheim: Fagbokforlaget.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg