netsuke

Netsuke. Snekker. Utført i elfenben. Japan, 1800-tallet.

Netsuke er japanske utskårne belteknapper utført i elfenben, horn, tre og andre materialer. Motivene er utført med forbilder fra både virkeligheten og mytologien. De var av høy teknisk og kunstnerisk kvalitet.

Faktaboks

Uttale
nˈetske

Tradisjonell klesdrakt

Den tradisjonelle, japanske klesdrakten kimonoen er uten lommer. Derfor var det behov for oppbevaringsbeholdere festet til klærne. Tobakkspung, medisinbeholder (inro) og pengepunger var festet med silkesnor under kimonoens belte (obi) til en netsuke som satt i overkant av beltet. Netsuken sikret beholderne fra å skli av og gå tapt. Ordet netsuke er japansk – ne for tre og tsuke for feste – som betyr et feste i tre.

Tilbehør som netsuke og inro var i tillegg til å være praktiske innretninger ment til for å vekke beundring. Netsuken kom på moten tidlig på 1600-tallet. Opprinnelig ble det utført som enkle ringer i metall og i rimelige materialer som korall og røtter. Det store oppsvinget for netsuken kom på 1700-tallet da tobakk og røyking ble en viktig del av japansk kultur.

Kinesiske influenser

Kineserne fikk stor betydning for utviklingen av japansk kunsthåndverk, og spesielt netsuker. På slutten av det kinesiske Ming-dynastiet (1368-1644) var det politisk uro og mange kinesere emigrerte til Japan. Der fikk de kun lov til å bo i byen Nagasakis ghettoer. På tross av en isolert tilværelse påvirket kineserne japansk kunst og kunsthåndverk. Blant det som vekket japanernes interesse var kinesiske talismaner som hadde antatt lykkebringende effekt. Talismanene var ofte utformet som segl med motiver av Buddhas disipler sittende på en klippe eller eksotiske dyr som løver, dromedarer og elefanter.

Inspirasjon og påvirkning

Fra daoismens filosofi var figurer knyttet til udødelighet ofte forekommende motiv på netsuker. Disse udødelige karakterer (sennin) ble fremstilt forskjellig. Den udødelige sennin Tobosaku ble kjent som «ferskentyven» fordi han ved en anledning stjal tre ferskener fra den legendariske dronningmoren Seiobo. Netsuker forestillende Tobosaku identifiseres ved at han alltid er avbildet med en fersken.

Gama Sennin, en historisk figur fra 900-tallet, var mester for indre alkymi og en av de åtte udødlige. Han ble utført sammen med en hvit, trebeinet frosk som kunne ta ham hvorhen han ønsket. Da kineserne introduserte zen, en retningen innenfor buddhismen, ble japanernes interesse for kinesisk litteratur, historie og legender alt mer utbredt. Den historisk og mytologisk kjente generalen Kan'u ble fremstilt med langt skjegg som han holder med den ene handen, mens den andre holder hellebarden «Blå Drage» (Seiryuken). Også læren om Konfucius' filosofi fikk utbredelse i Japan under Edo-perioden (1615-1867). Konfutsianismen kom også til å få stor innvirkning på japanernes levemåte som i sin tur avspeilet seg i kunst og arkitektur.

Bestillere og netsukeskjærere

Etter hvert ble den kinesiske påvirkningen transformert til å bli japansk kultur og netsukeskjærere utviklet en egen stil. Mesener for skjærerne var ofte shoguner og daimyoer som var regionale og lokale ledere med stor politisk og militær makt. Blant den øvre krigerklassens samuraier var det flere som holdt seg med egne netsukeskjærere. De produserte netsuker av meget høy kvalitet, og som var ekstremt kostbare. Enkelte netsukeskjærere fikk stor betydning og dannet verksteder. Masanao i byen Kyoto var i andre halvdel av 1700-tallet en av de mest innflytelsesrike. Han arbeidet i tre og elfenben og motivene var hovedsakelig fra dyreverdenen. Masanaos mest populære motiv var en lykkebringende spurv (fukura suzume). Spurven ble etter hvert kopiert av andre. Fra den samme byen kom skjæreren Tomotada. Som Masanao arbeidet han i tre og elfenben og laget fortrinnsvis dyr. Tomotadas mest kjente motiv var av en okse i liggende posisjon med et tau over ryggen.

Japonismen i vesten

Da Edo-perioden gikk mot slutten ble mennenes draktmote forandret. De gikk ikke lenger med kimono og det var derfor ikke lenger bruk for netsuker. Netsuke-tradisjonen så derfor ut til å gå i graven. Men under Meiji-perioden (1867-1912) åpnet det japanske samfunnet seg mot vesten. Handels- og kulturutbyttet med Europa og Nord-Amerika ekspanderte og interessen for Japan ble større. I stedet for å lage netsuker for det innenlandske markedet eksporterte man store mengder til Europa som interesserte seg for japanske håndverkstradisjoner. På de europeiske verdensutstillingene i andre halvdel av 1800-tallet inspirerte japansk kunst mange utøvere. Spesielt merkbart var japonismen innenfor billedkunsten og kunstkeramikken fra 1870-årene og utover.

Fra andre halvdel av 1800-tallet og frem til andre verdenskrig ble store mengder netsuker eksportert til Europa.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Jirka-Schmitz, Patrizia (2005). The world of netsuke, Arnoldsche

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg