nerveblokade

Perifere nerveblokader er nerveblokader hvor større nerver eller nerveforgreninger (nervepleksus) blokkeres. Eksempler er blokade av armnervefletningen (plexus brachialis), halsnervefletningen (plexus cervicalis), lårnerven (nervus femoralis), isjiasnerven (nervus ischiadicus), nerver i bekkenet eller buken, eller mellomribbenervene (nervi intercostales).

Blokaden kan også begrenses til grener av disse store nervene, og da settes den mer perifert og omfatter mindre områder. Dette kan for eksempel være blokade av nerver på baksiden av låret eller kneet for å bedøve ankelen og foten.

Nervene lokaliseres enten ved å bruke anatomiske landemerker eller svak stimulering av nerven (lite rykk i muskulaturen) med elektrisk strøm i nålespissen. Det er også vanlig å benytte ultralyd for å se den lokale anatomien i dypet under huden. Med ultralyd kan man se blodårer, muskler, nerver og nålespissen under selve prosedyren.

Ved sentrale nerveblokader skjer nerveblokaden der nervene kommer inn i ryggmargen. Det kan gjøres med spinalanestesi, hvor man setter bedøvelse inn i spinalkanalen slik at den blander seg med ryggmargsvæsken (spinalvæske). En annen metode er epiduralanestesi, hvor man setter bedøvelsen rett på utsiden av hinnen (dura mater) som omgir spinal væsken.

Vanligvis settes sentrale blokader i korsryggområdet, men epiduralanestesi kan også settes i halebeinområdet eller mellom skulderbladene. Slike anatomiske landemerker er den vanligste måten å navigere på for å sette blokaden på riktig sted og dybde.

Spinalanestesi innebærer vanligvis én enkelt injeksjon av et lite volum lokalbedøvelsesmiddel som virker umiddelbart. Det må benyttes større volum ved epiduralanestesi, som også trenger noe lenger tid for anslag, vanligvis 10–20 minutter, før den er effektiv.

En fordel med epiduralanestesi er at det er enkelt å legge inn et kateter for påfyll og justering av effektens styrke og karakter. Til bruk etter operasjoner og for å dempe rie-smerter under en fødsel (fødeepidural) brukes det svakere blandinger av lokalanestesi og morfinlignende stoffer for å sikre god smertelindring, uten at muskelkraften hemmes i særlig grad.

Mindre alvorlige bivirkninger kan være knyttet til at et område på kroppen er bedøvet og følelsesløst i flere timer, eventuelt med nummenhet i inntil noen dager. Redusert muskelkraft kan gjøre at man faller og skader seg. For sentrale blokader vil følelsen av å være lammet fra livet og ned kunne oppleves ubehagelig. Blodtrykksfall idet blokaden starter å virke, kan gi forbigående kvalme. Sentrale blokader vil kunne medføre at pasienten trenger å få et urinrørskateter for å sikre at urinblæren tømmes.

Det er sjelden at nerver og blodårer blir skadet på grunn av nerveblokade. Det kan skyldes nålen eller fra trykk som bygger seg opp i vevet. Hvis en for stor dose lokalanestesi benyttes og kommer raskt over i blodet, kan pasienten få symptomer fra hjernen (sansefornemmelser, kramper) eller hjertet (hjerterytmeforstyrrelser).

For sentrale blokader kan blødning og blodansamling inn mot ryggmargen gi fare for lammelser hvis dette ikke oppdages og behandles i tide. Meget sjeldne tilfeller av dype infeksjoner kan forekomme, for eksempel hjernehinnebetennelse.

• lokalanestetika
• anestesi