Neo-Bechstein-flygelet var et elektromekanisk musikkinstrument som ble utviklet og produsert i Berlin gjennom et samarbeid mellom Walther Nernst, Siemens og C. Bechstein Pianofortefabrik. Flygelet ble introdusert i 1931 og kom til Norge samme år.

Faktaboks

Også kjent som

Bechstein-Siemens-Nernst-flygel

Virkemåte

Elektromekanisk neo-Bechstein-flygel importert av Grøndahls Flygel- og Pianolager i 1931. Grupper på fem strenger er koblet til elektromagnetene. Fargen på flygelet var opprinnelig brun. Radioen og høyttaleren mangler. Instrumentet befinner seg i dag ved Norsk Teknisk Museum.
Håkon Bergseth / Norsk Teknisk Museum.
Lisens: CC BY NC SA 2.0

Neo-Bechstein-flygelet hadde ingen resonansbunn. I stedet var strengene forbundet med elektromagneter. Disse omdannet strengenes svingninger til vekselstrømmer som ga lyd i tilsluttede høyttalere.

Strengene var tynnere og de såkalte mikrohammerne var lettere enn på andre flygler. Lydstyrken kunne varieres etter at tonen var slått. Flygelet kunne også fås til å lyde tilnærmet likt som et orgel eller et spinett. I en av sideveggene var det bygget inn en radio, og den separate høyttaleren var kombinert med en platespiller.

Historikk

Fysikeren og nobelprisvinneren Walther Nernst startet utviklingen av instrumentet ved Humboldt-universitetet i Berlin. Firmaet Siemens bidro med elektronikken, mens C. Bechstein Pianofortefabrik bygget instrumentet. Noe av bakgrunnen var en krise i den tyske klaverindustrien og en søken etter nye produkter som kunne konkurrere med radioen.

Neo-Bechstein-flygelet ble lansert som det perfekte hjemmeinstrument. Kombinasjonen av flygel, radioapparat og platespiller skulle for eksempel gjøre det enkelt å akkompagnere radiomusikk eller innspilte plater. Til tross for betydelig oppmerksomhet rundt flygelet, ble satsningen kortvarig. Bare om lag 150 instrumenter ble bygget i perioden 1931–1933.

Norge

Grøndahls Flygel- og Pianolager importerte to neo-Bechstein-flygler. Et av instrumentene ble demonstrert under Radiobladets utstillinger i Oslo i 1932 og 1933. Pianisten Nils Larsen brukte også et av flyglene til å imitere et spinett, da han i mars 1933 akkompagnerte sangeren Grete Schou ved en konsert i Universitetets aula.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Frode Weium. Epokegjørende instrumenter eller kunstige surrogater? Elektroniske musikkinstrumenter i Norge før 1940. Doktoravhandlinger ved NTNU, 2017:10. Trondheim: NTNU, 2017.
  • Peter Donhauser. Elektrische Klangmaschinen: Die Pionierzeit in Deutschland und Österreich. Wien: Böhlau, 2007.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg