neo-Bechstein-flygel

Neo-Bechstein-flygelet var et elektromekanisk musikkinstrument som ble utviklet og produsert i Berlin gjennom et samarbeid mellom Walther Nernst, Siemens og C. Bechstein Pianofortefabrik. Flygelet ble introdusert i 1931 og kom til Norge samme år.

Faktaboks

Også kjent som

Bechstein-Siemens-Nernst-flygel

Virkemåte

Elektromekanisk neo-Bechstein-flygel importert av Grøndahls Flygel- og Pianolager i 1931. Grupper på fem strenger er koblet til elektromagnetene. Fargen på flygelet var opprinnelig brun. Radioen og høyttaleren mangler. Instrumentet befinner seg i dag ved Norsk Teknisk Museum.
Håkon Bergseth / Norsk Teknisk Museum. CC BY NC SA 2.0

Neo-Bechstein-flygelet hadde ingen resonansbunn. I stedet var strengene forbundet med elektromagneter. Disse omdannet strengenes svingninger til vekselstrømmer som ga lyd i tilsluttede høyttalere.

Strengene var tynnere og de såkalte mikrohammerne var lettere enn på andre flygler. Lydstyrken kunne varieres etter at tonen var slått. Flygelet kunne også fås til å lyde tilnærmet likt som et orgel eller en spinett. I en av sideveggene var det bygget inn en radio, og den separate høyttaleren var kombinert med en platespiller.

Historikk

Fysikeren og nobelprisvinneren Walther Nernst startet utviklingen av instrumentet ved Humboldt-universitetet i Berlin. Firmaet Siemens bidro med elektronikken, mens C. Bechstein Pianofortefabrik bygget instrumentet. Noe av bakgrunnen var en krise i den tyske klaverindustrien og en søken etter nye produkter som kunne konkurrere med radioen.

Neo-Bechstein-flygelet ble lansert som det perfekte hjemmeinstrument. Kombinasjonen av flygel, radioapparat og platespiller skulle for eksempel gjøre det enkelt å akkompagnere radiomusikk eller innspilte plater. Til tross for betydelig oppmerksomhet rundt flygelet, ble satsningen kortvarig. Bare om lag 150 instrumenter ble bygget i perioden 1931–1933.

Norge

Grøndahls Flygel- og Pianolager importerte to neo-Bechstein-flygler. Et av instrumentene ble demonstrert under Radiobladets utstillinger i Oslo i 1932 og 1933. Pianisten Nils Larsen brukte også et av flyglene til å imitere en spinett, da han i mars 1933 akkompagnerte sangeren Grete Schou ved en konsert i Universitetets Aula.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Frode Weium. Epokegjørende instrumenter eller kunstige surrogater? Elektroniske musikkinstrumenter i Norge før 1940. Doktoravhandlinger ved NTNU, 2017:10. Trondheim: NTNU, 2017.

  • Peter Donhauser. Elektrische Klangmaschinen: Die Pionierzeit in Deutschland und Österreich. Wien: Böhlau, 2007.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg