John Lyng i Stortinget
John Lyng er en av de norske statsministrene som har valgt å gå av som følge av negativt flertall. Her noen uker før, under Kings Bay-debatten i Stortinget i august 1963.
Av /Dagbladet/Norsk Folkemuseum.
Lisens: fri

Negativt flertall er i norsk parlamentarisk og juridisk språkbruk den situasjonen som oppstår når to eller flere forskjellige mistillitsforslag i Stortinget til sammen, men ikke hver for seg, oppnår flertall.

Faktaboks

Uttale
nˈegativt flertall

I en slik situasjon foreligger det altså ikke noe mistillitsvotum eller beslutning om mistillit med støtte fra et flertall i Stortinget, slik Grunnlovens § 15 krever for at regjeringen skal være tvunget til å gå av. Regjeringen er dermed ikke konstitusjonelt pliktig til å gå etter et negativt flertall, men det har flere ganger hendt at regjeringen har valgt å trekke seg tilbake i en slik situasjon. Hvis regjeringen på forhånd har sagt at den vil gå av dersom det blir flertall for et mistillitsforslag, og det oppnås negativt flertall for flere ulike mistillitsforslag, er det likevel en innarbeidet oppfatning at regjeringen plikter å gå av.

Regjeringen Løvland i 1908, Mowinckels første regjering i 1926, og regjeringen Lyng i 1963 er eksempler på regjeringer som har trådt tilbake etter at det har oppstått et negativt flertall mot regjeringen i Stortinget. På motsatt side gikk Brundtlands andre regjering ikke av i juni 1987, på den siste dagen før Stortingets sommerferie, selv om to ulike mistillitsforslag til sammen, men ikke hver for seg, hadde flertall i Stortinget. Dette skjedde fordi Senterpartiet og Fremskrittspartiet ikke kunne bli enige om det politiske grunnlaget for mistillit mot regjeringen.

Ordningen med negativt flertall er særnorsk, omstridt og kan tolkes på flere måter. Den er problematisk rent formelt fordi regjeringen går av etter å ha vunnet de enkelte voteringene; dermed kan man hevde at flertallets syn ikke blir hørt. På den annen side kan man argumentere at regjeringen når det oppstår en slik situasjon, uansett har vist seg å nyte liten tillit i Stortinget på tvers av ulike partisammensetninger. Siden en norsk regjering etter parlamentariske prinsipper er helt avhengig av denne tilliten, kan det rettferdiggjøre ordningen.

En annen tolkning av negativt flertall er at regjeringen, særlig hvis den er en mindretallsregjering, kan benytte ordningen som et maktmiddel for å få større arbeidsro, ettersom Stortingets bruk av mistillitsvotum skjerpes: Når selv negative flertall kan få så store følger, kan det få de folkevalgte til å bli mer tilbakeholdne med å stille mistillitsforslag.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg