Negativt flertall, i norsk parlamentarisk og juridisk språkbruk den situasjon som oppstår når to forskjellige mistillitsforslag i Stortinget til sammen, men ikke hver for seg, oppnår flertall. Regjeringen er ikke konstitusjonelt pliktig til å gå etter et negativt flertall, men det har flere ganger hendt at den har valgt å trekke seg tilbake i en slik situasjon (regjeringen Løvland i 1908, Mowinckel i 1926, Lyng i 1963).