Nedbør, de første seriøse vitenskapelige forsøk på kunstig utløsing av nedbør ble utført i 1946. Resultatene var for så vidt positive da man klarte å påvirke skyene til å gi fra seg litt nedbør. Fortsatte forsøk i større skala har vist at det er høyst tvilsomt om det vil bli mulig å regulere nedbøren i så stor grad at det vil få praktisk betydning. Derimot har man i mindre skala oppnådd resultater, bl.a. med kunstig oppløsning av tåke (også utført i Norge) og med å hindre hagl- og tordenbyger.

I forsøkene på å fremkalle kunstig nedbør er det særlig seeding-metoder som har gitt positive resultater. Den ene går ut på å strø små klumper av tørris (karbonsyreis) på toppen av skylag som har temperatur lavere enn 0 °C. Under sitt fall vil klumpene få en del av de underkjølte dråpene til å fryse og innlede dannelsen av snøstjerner. Den andre metoden går ut på å sprøyte små krystaller av sølvjodid inn i skyene. Når krystallene kommer i kontakt med skydråpene, vil disse fryse og innlede nedbørutløsing.

Utilsiktet kunstig nedbør eller forsterkning av naturlig nedbør opptrer på lesiden av storbyer og industrisentre fordi luften blir tilført varme, fuktighet og stoffer som bidrar til skydråpenes sammenflytning og vekst. Oppvarmingen av de nedre luftlag favoriserer oppgående luftstrømmer; disse er en forutsetning for nedbør av betydning. Store branner og vulkanutbrudd kan føre til at det dannes bygeskyer som kan gi sterke regnskyll.

Se snøkanon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.