Naturfibrer, betegnelse for tekstilfibrer som forekommer i fiberform i naturen. De inndeles etter sin opprinnelse i animalske fibrer, vegetabilske fibrer og mineralfibrer. Av de animalske fibrene er saueullen den langt viktigste. For øvrig brukes ull og hår fra mange arter av kamel og geit, fra naut og angorakanin. Fibrer fra silkespinnende insekters kokonger hører også med til de animalske fibrene.

Av de vegetabilske fibrene er bomull, som er et frøhår, den langt viktigste. For øvrig brukes en del bastfibrer, bladfibrer og kokos og kapok, som kommer fra frukten. Av bastfibrene er lin, hamp og jute de viktigste, dessuten rami, gnister, kenaf og sunn, som er mindre kjent. Av bladfibrene er manilahamp og sisal best kjent hos oss, dertil kommer de mer ukjente alfa, henequen og maguey.

Utvinningen av vegetabilske fibrer varierer med den form de foreligger i. Bomull, kapok og kokos plukkes. Lin røytes, bråkes og hekles. De øvrige bastfibrene utvinnes stort sett på samme måte som lin. Den eneste naturlig forekommende mineralfiber av betydning er asbest. I de senere år er det innført strenge restriksjoner vedrørende bruk av asbest pga. helsefare ved fremstilling og bruk. Se asbestose.

Naturfibrene, unntatt asbest, skiller seg fra de syntetiske fibrene ved sin evne til å ta opp fuktighet fra omgivelsene. De er ikke termoplastiske og blir heller ikke så lett statisk elektriske, det gjelder særlig vegetabilske fibrer. For øvrig er det store forskjeller mellom de enkelte fibertyper og, avhengig av art og vekstbetingelser, også innen samme type. Se for øvrig omtalen av de enkelte fibrer og tekstilfibrer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.