natufian

Rundt 11 tusen år gammel steinfigur. British Museum, London.

“De elskende fra Ain Sakhri"

Av BabelStone.

Lisens:

Natufian, arkeologisk betegnelse på en mesolittisk steinalderkultur som var utbredt i landene langs det indre Middelhavet i tiden før utviklingen av de første jordbrukskulturene (neolitisk steinalder). Natufian-perioden anslås å ha vart fra cirka 12 000 fvt. til cirka 9 500 fvt. Området omfatter dagens Palestina, Israel, Libanon og deler av Syria.

Faktaboks

uttale:: natˈufian

Kulturen har fått navn etter en hule i Wadi al-Natuf nordvest for Jerusalem. Kjente funnsteder ligger i Galilea, den øvre Jordandalen, i det eldste lag i Jeriko og i ørkenområdet i nærheten av Bethlehem.

Kulturen

Utgravninger helt fra 1930-årene og frem til i dag har vist at det dreide seg om en jeger– og sankerkultur, der menneskene bodde både i naturlige grotter og i små bosetninger (sannsynligvis midlertidige) mange steder i området. Forskere er ennå ikke enige om i hvilken grad de også gjorde spede forsøk på å dyrke korn eller gress. Det er ikke funnet noen form for kornlagre eller beholdere. Men i 2018 ble det gjort funn som kan tyde på at de stekte et slags pitabrød av ville planter.

Funnstedene viser at natufierne laget hus som lå delvis under jordoverflaten og hadde et fundament av stein. Den øvre delen besto sannsynligvis av strå, kvister og greiner. Natufierne hadde ikke utviklet kunsten å lage keramikk, men utformet redskaper av bein, skjell og ulike steinsorter, som flint og kalkstein (kalsitt). Det er funnet en stor mengde pilspisser, fiskekroker, halskjeder og armbånd. Funnet av en liten erotisk steinfigur fra rundt 9000 fvt., som har fått navnet «Ain Sakhri Lovers», viser at de også hadde kunstneriske evner. Funnet ble gjort i en hule som var bebodd, og ikke i en gravhule. Dens betydning eller anvendelse er ukjent.

Gravkult

Mange skjeletter er funnet, og disse viser at de døde ble begravet i nærheten av bosetningene, og av og til under hus som ikke lenger var i bruk. Det er ikke funnet skjeletter under bebodde hus. Gravene kunne inneholde både én eller flere døde, og være både dype og grunne. Noen dype graver var markert med en stein. I flere graver er den døde begravet sammen med en hund, noe som kan tyde på at hunden allerede var blitt en venn på denne tiden.

I 2008 ble det funnet en stor og innholdsrik kvinnegrav i det nordre Israel, som av forskere antas å kan ha tilhørt en slags sjaman eller annen spesiell personlighet. Graven inneholdt også en stor mengde skilpaddeskjell og rester etter ulike ville dyr. Men vi vet ikke noe om denne tidens religiøse forestillinger.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Midtøstens gamle kulturer

Bente Groth

Cand. Philol. Religionshistoriker