Nattmannen, eller rakkeren, som han også ble kalt, var på 1600- og 1700-tallet en nyttig person som utførte de mest utrivelige oppgavene i et bysamfunn. Blant hans arbeidsoppgaver var tømming av utedoer og latriner, kastrering, avliving av dyr og fjerning av selvdøde dyr fra gatene. Han var dessuten bøddelens hjelper ved henrettelser og avstraffelser. Nattmannen måtte også ta seg av liket etterpå og eventuelt begrave det i uvigslet jord.

Nattmannen og hans familie ble betraktet som urene og æresløse. Det sier seg selv at statusen til nattmannen var svært lav. Ingen ville døpe ungene hans, og når nattmannen døde var det ikke lett å finne likbærere. Nattmannsfolket var gjerne rekruttert fra benådete fanger, og hans rakkerknekter var som regel tukthusfanger som ble tilbudt friheten dersom de påtok seg oppgaven.

Navnet nattmann kommer av at hans arbeid helst ble utført på natten for at borgerne skulle bli minst mulig sjenert, blant annet av lukt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.