natthimmellys

Natthimmellyset dannes ved at det frigjøres energi gjennom fotokjemiske reaksjoner mellom ioner, atomer og elektroner. Dette kan for eksempel oksygenmolekyler spaltes ved solstråling slik at det dannes atomært oksygen. Når oksygenatomene senere rekombinerer og danner et oksygenmolekyl frigjøres det energi i form av lys. Lysutsendelse kan også skje ved at energi frigjøres ved sammensmelting av frie elektroner og atomer.

Natthimmellyset ligger over hele himmelen, uten strukturer, stråler eller bånd. Det kommer hovedsakelig fra de to høydeområdene 80–130 km og 150–300 km over bakken. Strålingen fra det laveste området kommer først og fremst fra molekylært og atomært oksygen. Dette skaper grønt lys med en bølgelengde på 557,7 nm. Noe av lyset i området 80–130 km kommer også fra natrium og hydroksyl.

I det øverste høydeområdet kommer lyseutsendelsen hovedsakelig fra atomært oksygen. Dermed dannes det rødt lys med bølgelengdene 630,0 nm og 636,4 nm. Noe lys kommer også fra atomært hydrogen i dette høydeområdet.

Det finnes også tilsvarende lysutsendelser fra den øvre atmosfæren på dagsiden og i overgangsområdene mellom dag og natt. Dette skyldes imidlertid andre prosesser, slik som resonansstråling og spredning. Sett utenfra vil Jorden dermed omgi seg med en lysende sky. Lyset domineres av bølgelengder som tilsvarer emisjonslinjene fra hydrogen som er den dominerende gassen. Dette kalles geokoronaen.

• atmosfæren
• fotokjemi
• spektrallinjer
• nordlys