Natchez, nordamerikansk indianerstamme, ved nedre Mississippi. Opprinnelig skal den ha omfattet minst ni permanente landsbyer med en befolkning på 4500–6000. Omkring midten av 1500-tallet hadde de ry som et mektig folk, bl.a. under høvdingen Quigaltam. Navnet natchez ble først brukt av den franske oppdagelsesreisende René de La Salle i 1682. Et opprør mot det franske styret i 1729 innledet slutten for natchez som nasjon. Den sterkt reduserte befolkningen ble senere delt i to grupper som søkte tilhold hos respektive creek og cherokee, og sammen med disse måtte de flytte vest for Mississippi. Etter hvert mistet etterkommerne sin identitet, men frem til 1920-årene skal det ha forekommet cherokee natchez som hadde bevart sitt språk intakt. Den siste personen som snakket natchez flytende, Watt Sam, døde i 1965.

Natchez var først og fremst jordbrukere, men drev også jakt og sanking. Årets 13 måneder hadde navn etter nyttige dyr og planter. Natchez blir regnet som de siste «moundbuilders»: de oppførte pyramidelignende byggverk med soltempel på toppen, noe som ellers er karakteristisk for Mesoamerika og det karibiske området. Høvdingtittelen var arvelig og ble overført gjennom kvinneledd. Høvdingen ble betraktet som direkte etterkommer av Solen, ble kalt «Den store sol», og hadde i teorien absolutt autoritet. Ved sin side hadde han «Den lille sol», som også ble kalt «Den store krigshøvding». Denne var gjerne en yngre bror, den neste i rekken. En slik deling av myndigheten mellom en «fredshøvding» og en «krigshøvding» gjenfinnes over store deler av Amerika. Et annet trekk hos natchez var rangordningen, som egentlig omfattet to stender: adel og allmue. Adelen var igjen rangert i «sol-folk», «vanlig adel» og «menn/kvinner av ære». Personer som tilhørte adelskategorien måtte gifte seg med en av allmuen. Rang fulgte kvinneledd. Over tid ble systemet vedlikeholdt ved at undertvungne folk ble inkorporert i allmue-kategorien. Hele befolkningen var involvert gjennom regler som forbød interne giftermål. Dette utelukket «stender» og «kaster» i vanlig forstand. Motsetningen mellom høy og lav ble opphevet over tid ved sirkulasjon av personell mellom ulike kategorier, noe som symboliserer og understreker natchez-høvdingdømmets redistributive karakter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.