narrmarihånd

Plantene blir mellom 10 og 30 centimeter høye og har fem–seks blader ved grunnen. Bladene på stengelen har bare bladslire rundt stengelen og ingen bladplate, på samme måte som hos vårmarihånd.

Plantene har en blomsterstengel med fra fire til femten blomster. Blomsterstanden er sylindrisk med tverr avslutning i toppen. Blomsterfargen er oftest mørk purpurrød, men lysere purppurrød forekommer også. Sjeldent kan blomstene være helt hvitfarga. Blomstene har ganske stor leppe som oftest er breiere enn den er lang, og den er grunt delt i tre fliker der midtfliken er kort. Blomsterleppa har mørke flekker. De resterende fem blomsterbladene er samla i en hjelm over polliniene og åpninga til spora. De ytterste av disse blomsterbladene har grønne eller brune striper. Narrmarihånd har ikke nektar.

Fruktene er en kapsel med mange ørsmå frø. Rotknollene er to store kulerunde knoller og ligner knollene hos slekta Orchis, der narrmarihånd lenge var plassert. Den ene av rotknollene vil i vekstsesongen være innskrumpa og brunlig, fordi opplagsnæringa har vært brukt til årets vekst. Den andre vil være hvit og svulmende, og her samles næring til neste års vekst og tidlige blomstring.

Narrmarihånd vokser i ganske tørr graseng og på bergskrenter nær sjøen. Denne arten har gått sterkt tilbake i Norge, og nå er den bare kjent fra skjærgården i Grimstad og Lillesand kommuner i Agder. Arten har trolig vært begunstiga av moderat sauebeite på sine lokaliteter, og når slik beiting reduseres, går arten nå tilbake.

Narrmarihånd finnes i Europa, Vest-Asia og nordvestlige deler av Afrika.

I likhet med alle orkidéene som kalles marihånd på norsk, har ikke narrmarihånd nektar, og den har dermed ikke belønning for besøkende insekter. Arten er avhengig av å narre pollinatorene ved at blomstene har alle karakteristika for en art som gir belønning: et fargerikt utseende, og i tillegg duft som signal. «Narrepollinering» er avhengig av at narre-plantene finnes i lav frekvens i forhold til belønnende planter, eventuelt så må besøkerne som leter etter mat være uvante (naive).

I de langt større og hyppigere populasjonene i Sverige er ulike solitære bier og spesielt humler observert som besøkende, og et par av humleartene var de viktigste pollinatorene.

Narrmarihånd blomster tidlig på sesongen, når det er relativt få andre blomstrende arter, og arten antas å utnytte de nyklekte insektenes uvanthet.

Narrmarihånd er en så lite vanlig plante at det ikke er noe folkelig navn som har festa seg på arten. Det norske navnet er nok en oversettelse av artsepitetet «morio», som kommer av gresk morion, som betyr dum eller narraktig. Dette har ingen sammenheng med pollineringssystemet. Det systematiske navnet ble gitt av Carl von Linné, som Orchis morio, inspirert av navn på en ukjent medisinplante hos de klassiske forfattere Dioskorides og Plinius den eldre.

Det systematiske slektsnavnet kommer også av gresk: Ana betyr opp eller bakover, og campti betyr bøyd. Dette navnet ble første gang brukt på salepsrot.

Narrmarihånd er freda i forskrifta om fredning av trua arter fra 2001, som innebærer at plantene inkludert frø er freda mot blant annet direkte skade, ødeleggelse og innsamling.

Arten har vært oppført på den norske rødlista fra den første i 2010. Artens truethetskategori har økt fra NT – nær trua i 2010 til CR – kritisk trua i 2021.

Årsaken til at situasjonen vurderes som stadig alvorligere er at arten har svært begrensa utbredelse i Norge og at lokalitetene er sterkt fragmentert.

• orkidéfamilien
• vårmarhånd

• Om narrmarihånd i Rødlista
• Forskrift om fredning av truede arter