Nakenrotte, gnagerart i familien Heterocephalidae. Det er eneste art i familien. Dette er en veldig spesiell gnager som er ekstremt tilpassa et underjordisk levesett. Som navnet sier er den naken, bortsett fra noen få stive følehår på hodet, kroppen og halen.

Med sin runde og langstrakte kropp kan kanskje nakenrotta best sammenlignes med ei pølse. Hodet er stort med små øyne og uten ytre ører. Føttene er korte. Vekt vanligvis 30-35 gram (opptil 70 gram), kroppslengde 7-11 cm og halelengde 3-5 cm. Den rosa huden er skrukkete, som om den er flere nummer for stor.

Fortennene både i overkjeven og underkjeven stikker ut gjennom leppa, så de kan brukes til å grave med mens munnen er lukka. Underkjeven kan åpnes til et svært gap og dens fortenner er retta framover for effektiv graving. Kjevemuskulaturen utgjør omtrent en fjerdedel av dyrets totale muskulatur.

Nakenrotta graver ut store tunnelsystemer under bakken, med egne kamre for å sove i, for matlagre og for latriner (toaletter). Den er aktiv døgnet rundt, aktivitetsperioder blir jevnlig avløst av kvileperioder. Medlemmene i kolonien sover gjerne i én stor haug for å holde varmen.

Størst graveaktivitet er det i perioder når det sparsommelige regnet faller (200-400 mm årlig), da er bakken løsere og lettere å grave i. Gangsystemet kan bli opptil tre km langt. Flere dyr kan samarbeide om et graveprosjekt, der det bakerste sparker jorda ut et hull på overflaten. Dette hullet holdes ellers stengt for å hindre rovdyr, som slanger, å trenge inn. Både syn og hørsel er dårlige og uansett til liten nytte under bakken, mens følesansen er godt utvikla. Nakenrotta føler seg fram gjennom gangene med følehårene.

Nakenrotta er den mest sosiale av alle gnagere. Den lever i kolonier med som regel mellom 40 og 80 medlemmer, noen ganger flere hundre, der de fleste er i slekt med hverandre. Som eneste pattedyr har den et sosialt kastesystem. Kolonien har vanligvis kun én dominant hunn, dronningen, som formerer seg, samt 1-3 hanner. De andre kolonimedlemmene blir undertrykt og får ikke lov til å formere seg.

Gjennom livet og ettersom de vokser veksler nakenrotter mellom ulike oppgaver; vedlikehold, pleie av unger, næringssøk, graving og forsvar. Det er et dominanshierarki i kolonien, større dyr dominerer over mindre. Kolonien er strengt territoriell og forsvarer gangsystemet sitt mot inntrengere. De gjenkjenner hverandre på lukta, hver koloni har sin egen lukt. Dette sosiale systemet er ikke ulikt det man finner hos sosiale insekter som maur og bier, men det kan gjøre nakenrotta sårbar for innavl.

Miljøet under bakken er ikke nødvendigvis veldig sunt, lufta inneholder lite oksygen og mye karbondioksid. Nakenrotta har høy toleranse for dette og lav forbrenning. Den er også spesielt motstandsdyktig mot kreft og er derfor av interesse for medisinsk forskning. Til å være en gnager kan den leve lenge, minst 16 år.

Dersom den dominante hunnen dør, vil en av de mindre hunnene overta rollen. Da vokser hun i kroppen og blir lenger, slik at hun kan føde store kull. Det er mange unger i kullet og flere kull i året, så dronningen kan være svært produktiv. Noen kull inneholder spesielt aktive individer som kan vandre ut. Disse kan vandre så langt som 200 m oppå bakken, på leting etter andre slike «spredere» å starte en ny koloni sammen med.

Nakenrotta lever av røtter, løker og rotknoller. En lang tarm hjelper på fordøyelsen, mens koprofagi bidrar til at mest mulig næring kan trekkes ut av maten. Dronningen og hennes små unger får mat av hjelperne, som også forsørger dem med næringsrik lort. Nakenrotta får det vannet den trenger gjennom maten.

Nakenrotta forekommer i halvørken og på tørr busksavanne på Afrikas horn; i Djibouti, Somalia, Etiopia og nordøstre del av Kenya. Den lever i høyder mellom 300 og 1 500 m. Nakenrotta er den eneste underjordiske gnageren i dette området. Det er funnet geografiske variasjoner i genetikk og morfologi. Forskjellen i én egenskap mellom bestander i Etiopia og Kenya tilsvarer forskjellen mellom to ulike arter, men mer forskning trengs for å avklare om det faktisk er slik. Nakenrotta er ganske vanlig og ikke trua, men kan være utsatt for ødeleggelse av habitatet og for klimaendringer.

Nakenrotta ble tidligere plassert i familien sandgravere (Bathyergidae), men genetiske studier har vist at forfedrene deres skilte lag allerede for 32 millioner år siden. Deretter har de to familiene utvikla lignende trekk uavhengig av hverandre, fordi de begge lever i et lignende underjordisk miljø.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.