nakenrotte

Nakenrotte er en pattedyrart i ordenen gnagere. Dette er en veldig spesiell gnager som er ekstremt godt tilpasset et underjordisk levesett. Som navnet sier er den naken, bortsett fra noen få stive følehår på hodet, kroppen og halen. Den forekommer naturlig i Afrika.

Faktaboks

også kjent som:
Heterocephalus glaber

Nakenrotte er den eneste arten i familien Heterocephalidae.

Beskrivelse

Med sin runde og langstrakte kropp kan kanskje nakenrotta av utseende minne om ei pølse. Hodet er stort med små øyne og uten ytre ører. Føttene er korte. Vekta er vanligvis 30–35 gram (opptil 70 gram), kroppslengde 7–11 cm og halelengde 3–5 cm. Den rosa huden er skrukkete, og det ser nesten ut som den er for stor.

Fortennene både i overkjeven og underkjeven stikker ut gjennom leppa, så de kan brukes til å grave med mens munnen er lukka. Underkjeven kan åpnes til et svært gap og fortennene dens er rettet framover for effektiv graving. Kjevemuskulaturen utgjør omtrent en fjerdedel av dyrets totale muskulatur.

Levevis

Nakenrotta graver ut store tunnelsystemer under bakken, med egne kamre for å sove i, for matlagre og for latriner (toaletter). Den er aktiv døgnet rundt, og aktivitetsperioder blir jevnlig avløst av kvileperioder. Medlemmene i kolonien sover gjerne i én stor haug for å holde varmen.

Størst graveaktivitet er det i perioder når det sparsommelige regnet faller (200-400 mm årlig), da er bakken løsere og lettere å grave i. Gangsystemet kan bli opptil tre kilometer langt. Flere dyr kan samarbeide om et graveprosjekt, der det bakerste dyret sparker jorda ut av et hull på overflaten. Dette hullet holdes ellers stengt for å hindre rovdyr, som slanger, å trenge inn. Både syn og hørsel er dårlige og uansett til liten nytte under bakken, mens følesansen er godt utviklet. Nakenrotta føler seg fram gjennom gangene med følehårene.

Nakenrotta lever av røtter, løker og rotknoller. En lang tarm hjelper på fordøyelsen, mens koprofagi (spising av lort) bidrar til at mest mulig næring kan trekkes ut av maten. Dronningen og hennes små unger får mat av hjelperne, som også forsørger dem med næringsrik lort. Nakenrotta får det vannet den trenger gjennom maten.

Sosiale gnagere

Nakenrotta er den mest sosiale av alle gnagere. Den lever i store kolonier som oftest består av mellom 40 og 80 medlemmer, noen ganger flere hundre. I en koloni er de fleste dyrene i slekt med hverandre. Som eneste pattedyr har den et sosialt kastesystem. Kolonien har vanligvis kun én dominant hunn, dronningen, samt 1–3 voksne hanner. Det er kun disse som formerer seg. Andre medlemmer av kolonien blir undertrykt og får ikke lov til å formere seg.

Gjennom livet og ettersom de vokser veksler nakenrotter mellom ulike oppgaver; vedlikehold, pleie av unger, næringssøk, graving og forsvar. Det er et dominanshierarki i kolonien; større dyr dominerer over mindre. Kolonien er strengt territoriell og forsvarer gangsystemet sitt mot inntrengere. De gjenkjenner hverandre på lukten, og hver koloni har sin egen lukt. Dette sosiale systemet er ikke ulikt det man finner hos sosiale insekter som maur og bier, men det kan gjøre nakenrotta sårbar for innavl.

Dersom den dominante hunnen dør, vil en av de mindre hunnene overta rollen. Da vokser hun i kroppen og blir lenger, slik at hun kan føde store kull. Dronningen kan være svært produktiv med mange unger i kullet og flere kull i året. Noen kull inneholder spesielt aktive individer som kan vandre ut. Disse kan vandre så langt som 200 meter oppå bakken. De er på leting etter andre slike «spredere» som de kan starte en ny koloni sammen med.

Usunt miljø

Miljøet under bakken er ikke nødvendigvis veldig sunt, lufta inneholder lite oksygen og mye karbondioksid. Nakenrotta har høy toleranse for dette og lav forbrenning. Den er også spesielt motstandsdyktig mot kreft og er derfor av interesse for medisinsk forskning. Til å være en gnager kan den leve lenge, minst 16 år.

Utbredelse

Nakenrotta forekommer i halvørken og på tørr busksavanne på Afrikas horn; i Djibouti, Somalia, Etiopia og nordøstre del av Kenya. Den lever i høyder mellom 300 og 1 500 meter over havet. Nakenrotta er den eneste underjordiske gnageren i dette området.

Det er funnet geografiske variasjoner i genetikk og morfologi. Forskjellen i én egenskap mellom bestander i Etiopia og Kenya er like stor som forskjellen mellom to ulike arter. Derfor finnes det kanskje egentlig to arter, men mer forskning trengs for å avklare dette. Nakenrotta er ganske vanlig og ikke truet, men kan være utsatt for ødeleggelse av habitatet og for klimaendringer.

Nakenrotta ble tidligere plassert i familien sandgravere (Bathyergidae), men genetiske studier har vist at forfedrene deres skilte lag allerede for 32 millioner år siden. Deretter har de to familiene utvikla lignende trekk uavhengig av hverandre, fordi de begge lever i et lignende underjordisk miljø.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg