Naborett, rettsforhold mellom naboer. Naboforholdet medfører at en eier må finne seg i innskrenkninger i rådigheten over sin eiendom av hensyn til naboene, og ikke bare de som støter umiddelbart til. Lovregler om dette finnes først og fremst i naboloven (lov om rettshøve mellom grannar av 16. juni 1961).

Økningen i folketallet, de mange tettbebyggelser, det store antall fritidshus, industriens og samferdselens utvikling sammen med et klarere syn på forurensningsproblemer, har gitt naboretten et nytt preg. Mange av de store problemer løses ved at større tiltak fordrer konsesjon fra offentlig myndighet. Opprinnelig hadde loven regler om konsesjonstvang for tiltak som «kan spreia gass, røyk, stråling eller liknande til skade eller ulempe for mange eller over eit vidt område». Reglene ble senere overført til forurensningsloven av 13. mars 1981. Plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 er også av betydning for rådighet som kan vedrøre naboene.

Hovedbestemmelsen i naboloven er § 2, som sier at ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe for naboeiendom. Ved avgjørelsen av om noe er urimelig, skal det legges vekt på hva som er påregnelig etter forholdene på stedet; den som for eksempel erverver en eiendom i nærheten av en flyplass eller en hovedvei, må være forberedt på at trafikken og dermed ulempene øker. Det kan på forhånd holdes naboskjønn til avgjørelse av om et påtenkt tiltak vil komme i strid med nabolovens regler; slik avgjørelse er ikke til hinder for at en domstol senere kommer til annet resultat. En ulovlig virksomhet kan kreves endret, eventuelt stanset, men med unntak blant annet hvor tiltaket er satt i gang i samsvar med naboskjønn, hvor det er ekspropriasjonshjemmel for tiltaket og hvor det er lovlig i medhold av forurensningsloven. Også etter en konkret interesseavveining kan tiltaket få fortsette, men da skal de rammede naboer ha et vederlag som ikke skal settes lavere enn hva vanlige erstatningsregler fører til. For den økonomiske skade som påføres naboen ved virksomhet i strid med § 2, skal det betales erstatning uten hensyn til om den ansvarlige kan klandres; han må således betale erstatning også hvor tiltaket er gjennomført slik som fastlagt i naboskjønn.

For øvrig gir loven regler om at man ikke må ha stående trær som er til skade eller særlig ulempe for naboen, nærmere hus, hage eller dyrket mark på dennes eiendom enn 1/3 av trehøyden, såfremt det ikke har betydning for eieren å ha det stående. Bestemmelsen rammer ikke hekk lavere enn to meter. Man må ikke bygge slik at takdrypp eller snøras faller på naboens eiendom til skade eller ulempe for ham. Dør eller vindu må ikke være nærmere naboeiendommen enn 1,25 meter. Vokser det trær, grener eller røtter over på naboeiendommen, og dette er til skade eller ulempe, har naboen rett til å skjære disse av ved grenselinjen. Ved trær og grener må eieren først ha fått varsel og unnlatt å fjerne dem innen rimelig tid. Denne bestemmelsen gjelder ikke hvis det er skog på begge sider av grenselinjen.

Den som skal sette i gang med å grave, bygge, sprenge og lignende, må sørge for betryggende sikringstiltak slik at naboeiendommen blir beskyttet mot utrasing, risting, steinsprut med mer. Man har rett til å få tilgang til naboens eiendom, dersom dette er nødvendig for å kunne iverksette effektiv beskyttelse, forutsatt at vinningen ved dette er vesentlig større enn den skade det volder naboen, og man betaler vederlag for bruken, og det ikke virker urimelig.

  • Falkanger, Thor og Aage Falkanger: Tingsrett, 8. utg, 2016, (Finn boken)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.