Nøytronradiografi, fotografisk metode som brukes for å undersøke den indre struktur av en gjenstand. Metoden kan sammenlignes med og brukes istedenfor eller som supplement til røntgenfotografering.

Nøytroner sendes mot gjenstanden, og bak denne er det plassert en folie av f.eks. gadolinium, som lett absorberer nøytroner og da sender ut gammastråling mot en fotografisk film bakenfor. På filmen (negativ), som er følsom for gammastråling, fremkommer et skyggebilde, nøytronradiogram, der områdene hvor nøytronene har kommet gjennom gjenstanden, er svertet, og områdene hvor nøytronene er absorbert, er lyse.

Fordi stoffers evne til å absorbere nøytroner og røntgenstråling er forskjellig, kan et nøytronradiogram bli helt annerledes enn et røntgenbilde av samme gjenstand. Lette grunnstoffer har større absorpsjonsevne for nøytroner og mindre for røntgenstråling enn tyngre. Hydrogenholdig materiale, som gir liten skyggevirkning ved røntgenstråling, gir derfor skygge for nøytroner. Bly vil derimot absorbere relativt lite av nøytronene. På samme måte som ved røntgenfotografering kan man benytte selektiv absorpsjon for å påvise bestemte stoffer idet nøytronenes energi tilpasses slik at de absorberes lett av vedkommende stoff.

Nøytroner har mye større gjennomtrengningsevne enn røntgenstråling. Nøytronradiografi egner seg derfor til undersøkelse av gjenstander som er så tykke at de er helt ugjennomsiktige for røntgenstråling. Undersøkelser med radiografi krever en sterk nøytronkilde og må derfor utføres ved reaktorer eller akseleratorer, noe som begrenser anvendbarheten av metoden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.