nøytronradiografi

Artikkelstart

Nøytronradiografi er en fotografisk metode som brukes for å undersøke den indre strukturen til en gjenstand. Metoden kan sammenliknes med røntgenfotografering og brukes isteden for eller som et supplement til det.

Faktaboks

Uttale
nøytrˈonradiografˈi

Beskrivelse

Nøytroner sendes mot gjenstanden man ønsker å lage et bilde av. Bak denne er det plassert en folie av for eksempel gadolinium, som lett absorberer nøytroner og da sender ut gammastråling mot en fotografisk film bakenfor. På filmen (negativ), som er følsom for gammastråling, fremkommer et skyggebilde som kalles for et nøytronradiogram. På filmen blir områdene hvor nøytronene har kommet gjennom gjenstanden svertet mens områdene hvor nøytronene er blitt absorbert av gjenstanden blir lyse.

Fordi stoffers evne til å absorbere nøytroner og røntgenstråling er forskjellig, kan et nøytronradiogram bli helt annerledes enn et røntgenbilde av samme gjenstand. Lette grunnstoffer har større absorpsjonsevne for nøytroner og mindre for røntgenstråling enn tyngre. Hydrogenholdig materiale, som gir liten skyggevirkning ved røntgenstråling, gir derfor skygge for nøytroner.

Bly vil derimot absorbere relativt lite av nøytronene. På samme måte som ved røntgenfotografering kan man benytte selektiv absorpsjon for å påvise bestemte stoffer idet nøytronenes energi tilpasses slik at de absorberes lett av vedkommende stoff.

Anvendelse

Nøytroner har mye større gjennomtrengningsevne enn røntgenstråling. Nøytronradiografi egner seg derfor til undersøkelse av gjenstander som er så tykke at de er helt ugjennomsiktige for røntgenstråling. Undersøkelser med radiografi krever en sterk nøytronkilde og må derfor utføres ved reaktorer eller akseleratorer, noe som begrenser anvendbarheten av metoden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg