Nøytrondiffraksjon, fenomen som oppstår når nøytroner spres mot (avbøyes av) atomer på en slik måte at det dannes interferensmønstre. Påvisning av nøytrondiffraksjon bekrefter at nøytroner i likhet med andre atomære partikler kan tillegges bølgenatur. Fenomenet anvendes i kjernefysikk for å studere vekselvirkning mellom nøytroner og atomkjerner. I studier av faste stoffer brukes nøytrondiffraksjonsundersøkelser ved krystallografiske og magnetiske strukturbestemmelser. Magnetiske strukturer kan bestemmes fordi nøytronet har et magnetisk moment og vil bli spredt ved vekselvirkning med uparede elektroner i magnetiske stoffer. Fordi nøytronet har stor masse sammenlignet med elektroner, blir bølgelengden for nøytronstråler relativt kort også ved lave energier. Av disse årsaker og fordi nøytronene har stor gjennomtrengningsevne, får man ved nøytrondiffraksjon viktige opplysninger som man ikke kan få ved elektrondiffraksjon eller røntgendiffraksjon, først og fremst nøyaktig bestemmelse av hydrogenatomenes posisjoner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.