Nøytrondetektor er et instrument for registrering av nøytroner. Ettersom nøytronene er elektrisk nøytrale, gir de ingen direkte ioniserende effekt på stoff, og derfor er de vanskelige å detektere. Nøytrondetektorer består derfor av to deler: et stoff som stopper eller absorberer nøytroner og frembringer ioniserende stråling på den måten, og en detektor for ioniserende stråling, for eksempel en Geiger–Müller-teller, en scintillasjonstelle eller halvlederteller.
I protonrekyltellere bremses nøytronene ved støt mot protoner og overfører sin energi til disse. Protonene kan være til stede som hydrogengass i gassfylte tellere (proporsjonaltellere) eller kjemisk bundet i organisk stoff i scintillasjonstellere.
For registrering av langsomme nøytroner brukes reaksjonsprodukttellere. De inneholder et stoff som lett absorberer langsomme nøytroner og deretter sender ut alfastråling eller gammastråling. Mest brukt er tellerør fylt med borfluorid (kjemisk formel BF3), anriket med borisotopen 10B, som sender ut en alfapartikkel, og tellerør belagt med gadolinium, som sender ut gammastråling etter absorpsjon av et nøytron.
Fisjonstellere lages som regel som gassfylte tellerør med et belegg av uran på veggene. Langsomme nøytroner absorberes av isotopen 235U og hurtige av 238U, som begge derpå fisjonerer og gir radioaktiv stråling.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.