Nøytronaktiveringsanalyse, instrumentell analysemetode for å bestemme grunnstoffer, hvor man bestråler prøver som skal analyseres, med termiske nøytroner. Noen av atomene vil fange opp et nøytron og danne en radioaktiv isotop av grunnstoffet. Ved å måle radioaktiviteten som sendes ut, kan grunnstoffene identifiseres og mengden bestemmes kvantitativt.

Som oftest benytter man γ-stråling (høyenergetiske fotoner), hvor strålingens kvantifiserte energier (eller bølgelengder) gjør det mulig å identifisere grunnstoffene, og hvor aktiviteten av strålingen ved spesifikke energier benyttes til å bestemme mengden av de respektive grunnstoffene i prøven. Man kan utføre analysen direkte med minimal eller ingen prøvebehandling, men i noen tilfeller må man foreta en kjemisk separasjon for å unngå interferens fra forstyrrende grunnstoffer. Prøven bestråles vanligvis i en kjernereaktor sammen med en standard som inneholder kjente mengder av de aktuelle grunnstoffene.

Metoden kan anvendes på en rekke ulike prøvetyper. Ca. 70 av grunnstoffene i grunnstoffenes periodesystem kan bestemmes. Ved passende valg av forsøksbetingelser kan grunnstoffer i mengder ned mot 10−10g og lavere bestemmes. NAA brukes sjelden til rutineanalyser fordi det er kostbart å bestråle med nøytroner. Imidlertid egner den seg godt til kontroll av andre metoder.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.