Nøytronaktiveringsanalyse, instrumentell analysemetode for å bestemme grunnstoffer, hvor man bestråler prøver som skal analyseres, med termiske nøytroner. Noen av atomene vil fange opp et nøytron og danne en radioaktiv isotop av grunnstoffet. Ved å måle radioaktiviteten som sendes ut, kan grunnstoffene identifiseres og mengden bestemmes kvantitativt.

Som oftest benytter man γ-stråling (høyenergetiske fotoner), hvor strålingens kvantifiserte energier (eller bølgelengder) gjør det mulig å identifisere grunnstoffene, og hvor aktiviteten av strålingen ved spesifikke energier benyttes til å bestemme mengden av de respektive grunnstoffene i prøven. Man kan utføre analysen direkte med minimal eller ingen prøvebehandling, men i noen tilfeller må man foreta en kjemisk separasjon for å unngå interferens fra forstyrrende grunnstoffer. Prøven bestråles vanligvis i en kjernereaktor sammen med en standard som inneholder kjente mengder av de aktuelle grunnstoffene.

Metoden kan anvendes på en rekke ulike prøvetyper. Ca. 70 av grunnstoffene i grunnstoffenes periodesystem kan bestemmes. Ved passende valg av forsøksbetingelser kan grunnstoffer i mengder ned mot 10−10g og lavere bestemmes. NAA brukes sjelden til rutineanalyser fordi det er kostbart å bestråle med nøytroner. Imidlertid egner den seg godt til kontroll av andre metoder.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.