nøkkel (musikk-tegn)

Utviklingen av de tre viktigste nøklene i musikknotasjon:

  1. g- eller diskantnøkkel
  2. c- eller altnøkkel
  3. f- eller bassnøkkel

Noten i notesystemet på slutten av linjene angir enstrøken c.

Av /Store norske leksikon ※.

Nøkkel er et tegn som settes ved begynnelsen av linjesystemet og angir tonehøyden for noter som skrives på den linjen som nøkkelen utpeker. Det brukes tre ulike nøkler: g-nøkkel (enstrøken g), c-nøkkel (enstrøken c) og f-nøkkel (lille f). I tillegg kommer egne nøkler for rytmiske slagverksinstrumenter.

Nøklenes viktigste funksjon er å vise hvor halvtonetrinnene befinner seg. Nøklene er i prinsippet bevegelige, men i moderne notasjonspraksis er det bare c-nøkkelen som forekommer i to posisjoner: som altnøkkel (for bratsj) og som tenornøkkel (for cello, trombone og fagott i høyt leie). Mellomstemmer i orgelnoter ble tidligere ofte notert i c-nøkkel. Et 8-tall over eller under en nøkkel angir at notene skal skal leses en oktav høyere eller lavere enn normalt.

Valg av nøkkel avhenger av hvilket register musikken ligger i. For å begrense bruk av hjelpelinjer er det vanlig å skifte nøkkel ved behov. På dette punktet gjelder også konvensjoner for de enkelte instrumenter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg