nødtestament

Nødtestament er et testament som er opprettet under forhold som forhindrer den som skal opprette testamentet, fra å bruke de alminnelige formkravene for testament. De er to former for nødstestamenter. Nødtestamentet kan enten være skriftlig uten vitner eller muntlig med vitner. Reglene om nødtestament finner man i arveloven § 46.

For at et testament skal være gyldig som nødtestament, må visse krav være oppfylt:

• Det må foreligge en nødsituasjon eller farlig sykdom.
• I situasjoner der man må opprette muntlig nødtestament må det være minst to vitner til stede sammen. Vitnene bør deretter sette opp et testament skriftlig og skrive på testamentet hva som hindret opprettelsen av et vanlig testament.
• Hvis det skal kunne opprettes skriftlig nødtestament uten vitner, må det være «umulig for testator» å opprette testament med vitner. Det er ikke nødvendigvis slik at det må være fysisk umulig for testator å finne vitner, men situasjonen for testator kan fortone seg slik at det ikke psykologisk ikke er mulig å få tak i vitner. Testator kan for eksempel være tatt som gissel og ønsker ikke å benytte gisseltakerne som vitner, eller testator skal ta sitt eget liv, og vil ikke usette seg for å avsløre selvmordsplanen gjennom å oppsøke vitner.
• Nødtestament blir ugyldig hvis testator innen tre måneder etter at nødtestamentet ble opprettet, ikke har vært hindret fra å følge hovedregelen for opprettelse av testament etter reglene i arveloven § 42.

Et eksempel på en nødsituasjon er at en mann går skitur på fjellet alene, det blåser opp til storm, og han ser ingen annen utvei enn å legge seg ned i snøen og prøve å holde seg i live. Når han har ligget i noen dager forstår han at han ikke lenger har noen mulighet til å overleve, og skriver derfor ned hvem som skal arve ham. Han dør senere, og blir funnet noen dager etter.