Nødrett, retten til å begå lovbrudd  for å berge seg eller andre ut av en nødsituasjon på bekostning av en annens rett.

Etter straffeloven § 17 er en handling som ellers ville være straffbar, lovlig når den blir foretatt for å redde liv, helse, eiendom eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, og denne skaderisikoen er langt større enn skaderisikoen ved handlingen.

Et praktisk eksempel på nødrett, er den som bryter fartsgrensene på en ellers forsvarlig måte for å kjøre sin fødende ektefelle til sykehuset.

Ved vedtakelsen av ny straffelov i 2005 drøftet Justisdepartementet behovet for en nødrettsregel slik: "Samfunnet er normalt tjent med at mindre interesser  ofres for å redde større. Det gir liten mening og ville stride mot rettsfølelsen  til folk flest om åpenbart fornufti­ge redningshandlinger skulle være straffbare. Et mothensyn kan riktignok være at det er betenkelig å gi adgang  til å ta seg selv til rette på bekostning av en annen persons rett. Dette hensynet er imidlertid etter departementets syn ikke vektig nok til at reg­ler om straffrihet for nødrett ikke bør gis."

Den som overskrider reglene for nødrett, kan også i særlige tilfelle lates straffri eller få nedsatt sin straff etter straffeloven §§ 80 og 81.

Nødrettshandlingen må i det hele tatt ansees som rettmessig, men begrunner i alminnelighet erstatningsplikt (skadeerstatningsloven av 13. juni 1969 § 1–4).

Den som utøver nødrett for å avverge et angrep eller for å forsvare seg i en akutt situasjon, vurderes i stedet etter reglene for nødverge.

Se også konstitusjonell nødrett.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.