Mylonitt er en båndet metamorf bergart som har gjennomgått stor grad av omkrystallisering under deformasjon. Mylonitter dannes i skjærsoner og skyvesoner dypere enn cirka 10 km, og forekommer både i fjellkjeder, under riftbassenger og i områder med sidelengsbevegelse. De er motstykket til forkastninger, som dannes på grunnere skorpenivå.

Det skilles mellom protomylonitt, der <50 prosent av mineralkornene er rekrystallisert, mylonitt, hvor 50–90 prosent av kornene er rekrystallisert, og ultramylonitt, hvor så og si hele bergarten består av korn som har rekrystallisert som følge av deformasjon under varme (>300 °C i de fleste tilfeller). Rekrystalliseringen fører som regel til en reduksjon av den opprinnelige kornstørrelsen.

Mylonitter er finkornete, finstripete, båndete og stedvis småfoldet. Utseende avhenger av hvilken bergart som ble mylonittisert. Øyegneis er et eksempel, hvor øynene ikke har rekrystallisert, mens kornene rundt (matriks) består av rekrystalliserte korn.

Mylonitt har gjerne en svært god skifrighet og brukes mange steder til skifer. Hardangerskiferen i Jondal, Hardanger er et eksempel på mylonittisert granitt, dannet ved store skyvebevegelser under Den kaledonske fjellkjededannelsen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.