mylonitt

Mylonitt der grunnmassen er rekrystallisert mens større lyse korn (feltspat) er rester av de opprinnelige bergartskornene. Minas Gerais, Brasil.
av . CC BY SA 3.0
Foldet mylonitt, Verftet, Bergen. Bergarten kan også kalles (mylonittisk) båndgneis.
av . CC BY SA 3.0

Mylonitt er en båndet metamorf bergart som har gjennomgått stor grad av omkrystallisering under deformasjon. Mylonitter dannes i skjærsoner og skyvesoner dypere enn cirka 10 km, og forekommer både i fjellkjeder, under riftbassenger og i områder med sidelengsbevegelse. De er motstykket til forkastninger, som dannes på grunnere skorpenivå.

Faktaboks

Uttale
mylonˈitt
Etymologi
av gresk ‘kvern’ og -itt

Det skilles mellom protomylonitt, der <50 prosent av mineralkornene er rekrystallisert, mylonitt, hvor 50–90 prosent av kornene er rekrystallisert, og ultramylonitt, hvor så og si hele bergarten består av korn som har rekrystallisert som følge av deformasjon under varme (>300 °C i de fleste tilfeller). Rekrystalliseringen fører som regel til en reduksjon av den opprinnelige kornstørrelsen.

Mylonitter er finkornete, finstripete, båndete og stedvis småfoldet. Utseende avhenger av hvilken bergart som ble mylonittisert. Øyegneis er et eksempel, hvor øynene ikke har rekrystallisert, mens kornene rundt (matriks) består av rekrystalliserte korn.

Mylonitt har gjerne en svært god skifrighet og brukes mange steder til skifer. Hardangerskiferen i Jondal, Hardanger er et eksempel på mylonittisert granitt, dannet ved store skyvebevegelser under Den kaledonske fjellkjededannelsen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg