Sporer av soppen blir blandet ut i vann på samme måte som andre herbicider og sprøytet ut, for eksempel med en åkersprøyte. Soppen utvikler seg på ugresset som blir hemmet i sin vekst, og i heldige tilfeller går helt til grunne.
Interessen for denne typen herbicid er økende, først og fremst fordi de utgjør et motstykke til de kjemiske herbicidene, som særlig ut fra miljøhensyn har fått et kritisk søkelys rettet mot seg.
Hittil har virkningen av mykoherbicidene vært svært variabel. Dette henger ikke minst sammen med at veksten av soppen er sterkt avhengig av de klimatiske forhold. Et viktig mål med den forskning som i dag foregår, er å finne praktiske løsninger på dette problemet. Et mykoherbicid virker ellers, i motsetning til de fleste kjemiske herbicider, bare på en eller i beste fall noen få ugressarter. Unntatt i helt spesielle situasjoner der ugressproblemet er knyttet til bare én art, for eksempel en giftig plante i et beite, vil mykoherbicidene, selv om det skulle lykkes å stabilisere virkningen av dem, neppe kunne bli noe mer enn et supplement til kjemiske herbicider eller andre typer tiltak.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.