Mykensk arkitektur er arkitektur som utgjør siste fase (ca. 1600–1100 fvt.) av den helladiske (fastlands Hellas) bronsealderkultur. Særlig fremtredende eksempler er borgene Mykene og Tiryns, med polygonalmurer som megalittiske byggverk og megaroner ut til gårdsrom sammen med andre ledd i komplekset. Muråpninger er overdekket med falske buer; den samme overhvelvingsteknikken er brukt i falske hvelv i tholosgraver. Mykens arkitektur utgjør noen av røttene i den senere greske arkitektur.
mykensk arkitektur
Tiryns, med to megaroner (etter Lübke)
Muråpninger overdekket med falske buer, ved Mesolongion i Aitolia (etter Lübke)
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Donald S. Robertson: A Handbook of Greek and Roman Architecture, 1929; ny utg. Greek and Roman Architecture, Cambridge 1969;
- A. W. Lawrence: Greek Architecture, Harmondsworth 1969 ss. 77–109;
- Spyridon Marinatos og M. Hirmer: Kreta, Thera und das mykenische Hellas, 1973,
- Nicos Papahatzis: Mycenae-Epidaurus-Tiryns-Nauplion (engelsk utgave), Athen 1978.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.