Mutazilitter, religionsfilosofisk retning innenfor islam med tilhengere fra så vel sunnitter som sjiitter.

Mutazilittene trådte frem første gang på 700-tallet og ønsket å legge et filosofisk fundament for islamsk tro ved innføring av tanker fra gresk filosofi, særlig ny-platonisme. De befattet seg særlig med problemer i forbindelse med monoteismen, Koranens natur og predestinasjonen. I synet på Gud avviste de enhver form for antropomorfisme. Selv om Koranen taler om Guds hånd, øyne og ansikt, er det utenkelig at Gud har en synlig kropp. Han er faktisk ubeskrivelig. Den tanke at Koranen er et jordisk nedslag av en himmelsk bok som har vært beredt fra evighet av, ble også avvist av mutazilittene. Gud alene er evig, intet har vært til ved hans side fra først av. De avviste også predestinasjonen, og hevdet at mennesket har fri vilje. Skulle det være så at Gud bestemte over menneskets handlinger, men likevel straffet det, måtte Gud være urettferdig; og er det noe Koranen hevder, så er det Guds rettferdighet og barmhjertighet.

Etter en blomstringstid som nådde sitt høydepunkt på 800-tallet, ble den mutazilittiske skolen bekjempet og gikk snart under. Mutazilittiske doktriner og filosofisk-religiøs terminologi er imidlertid videreført i sjia-islamsk troslære. Mutazilittisk lære spilte også en rolle i utviklingen av kristen skolastikk og jødisk religionsfilosofi (Maimonides). Det er i dag interesse for mutazilittisk tenkning i filosofisk-teologiske miljøer i sunni-islam.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.