muslinger (sykdommer)

Det er få kjente virussykdommer hos muslinger, og ingen av disse er påvist i Norge. Gjellesyke hos østers førte til stor dødelighet av portugisisk østers (Crassostrea angulata) på slutten av 1960-årene, og denne arten er nå utdødd i Frankrike og Spania. Sykdommen ble trolig forårsaket av et iridovirus som angriper gjellene og ødelegger disse. OVVD («oyster velum virus disease») skyldes også et iridovirus og er påvist hos larver av stillehavsøsters (Crassostrea gigas). Sykdommen er kun sett i klekkerier og kan føre til stor dødelighet av larver. Viruset angriper cilierte celler i larvenes velum, larvene kan dermed ikke bevege seg eller ta opp næring og dør raskt.

Det er heller ikke så mange kjente bakteriesykdommer hos muslinger. En av de mest kjente er «brown ring disease» som forekommer hos teppeskjell (Venerupis-artereller Tapes-arter). Sykdommen har fått sitt navn ved at det dannes en karakteristisk brun ring på innsiden av skallet som forårsakes av bakterien Vibrio tapetis. Ulike Vibrio-stammer kan generelt forårsake stor dødelighet i klekkerier for ulike arter, og er blant annet et problem hos stort kamskjell. En annen bakteriesykdom som kan forårsake tap er nocardiose, som gir gulgrønne knuter i skjellenes innmat. Nocardiose forekommer hos stillehavsøsters. Rickettsia-lignende organismer er også beskrevet hos mange muslingarter, men disses betydning som årsak til sykdom er usikker.

Av de få kjente soppsykdommene hos muslinger er skallsyke hos østers («shell disease»). Sykdommen, som angriper skallet og svekker dette, skyldes soppen Ostracoblabe implexa. Denne er avhengig av temperaturer over 22 ºC i over to uker for å kunne formere seg, men kan overleve på skallbiter og annet kalkholdig materiale.

En rekke encellede parasitter (protozoer) gir opphav til sykdom hos muslinger. En av de mest kjente er Bonamia ostreae som forårsaker sykdommen bonamiose, en sykdom som har ført til store tap innen oppdrett av flatøsters i Europa. Parasitten angriper skjellets hemocytter (blodceller). Marteilia refringens, som gir marteiliose, har også hatt en stor negativ effekt på forekomsten av flatøsters i Europa. Marteiliose er en sykdom som rammer skjellets fordøyelsessystem og ødelegger dette. Spredningen av marteiliose og bonamiose i europeiske flatøstersbestander har ført til at man nå hovedsakelig dyrker stillehavsøsters i Europa. Norge er et av de få områdene der disse to sykdommene ikke er påvist.

Andre protozosykdommer av betydning er infeksjoner med andre Bonamia-arter, diverse Marteilia-arter samt ulike Haplosporidium- og Perkinsus-arter. Haplosporidiose og perkinsiose rammer først og fremst amerikansk østers (Crassostrea virginica), men er i den senere tid påvist i ville og oppdrettede arter i europeiske farvann, blant annet. teppeskjell og sandskjell. Disse sykdommene er hittil ikke påvist i Norge.

En rekke ulike flercellede parasitter kan infisere muslinger, og muslinger kan fungere dels som mellomvert, dels som endevert for disse. Borende børstemark (Polydora-arter) kan forårsake problemer hos skjell. Børstemarkens boreganger svekker skjellet og kan føre til sekundærinfeksjoner. Polydora-infeksjon har ført til dødelighet av oppdrettet kamskjellyngel i Norge. Mytilicola intestinalis er et marklignende krepsdyr som lever i tarmen hos ulike skjellarter, blant annet blåskjell, sandskjell, hjerteskjell og østers. Parasitten er av usikker betydning, men høy forekomst av Mytilicola kan føre til problemer for enkeltskjell. Parasitten er visstnok ikke påvist i Norge, men bør være lett å observere da den er rundt 1 cm lang og rødfarget.

Flere ulike tilstander hos muslinger har en uspesifikk eller ukjent årsak. Mange kan skyldes ugunstige miljø- eller ernæringsforhold uten at dette er fullt ut klarlagt. En tilstand som er beskrevet hos mange ulike skjellarter er hemocyttneoplasi. Det foregår en nydannelse av hemocytter (blodceller), som øker sterkt i antall og størrelse. Tilstanden er av usikker betydning og kan være forårsaket av virus.

Behandling av muslingsykdommer er sjelden aktuelt eller mulig. Forebyggende tiltak som forbud mot innførsel og utsetting av muslinger fra smittede områder er derfor svært viktige. Vaksinering er ikke mulig, da muslinger ikke danner antistoffer.

• muslinger
• skalldyroppdrett