Store norske leksikon
Musketer var en infanterist væpnet med muskett, en tidlig form for gevær.
Faktaboks
- Uttale
-
musketˈer
- Etymologi
-
av fransk mousquetaire
Musketer var også en benevnelse på adelsmenn som tilhørte to kongelige beredne kompanier i Frankrike på 1600- og 1700-tallet, kjent fra Alexandre Dumas' romaner om De tre musketerer.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.