yolngu

Yolngu er et fellesnavn på urbefolkningsgrupper i den nordøstlige delen av Arnhem Land i Northern Territory, Australia, som alle snakker et språk i yolngu matha-familien. Ordet yolngu betyr person. Frem til 1960-årene var yolngu særlig kjent under navnet murngin. I tillegg har begreper som wulamba, yalnumata, yulangor og murrgin vært i bruk. I 2016 var det i overkant av 4500 mennesker som oppga ett av de seks yolngu matha-språkene som sitt første- eller andrespråk.

Arkeologer har funnet 30 000–50 000 år gamle tegn på bosetting i Arnhem Land. Inntil misjonsstasjoner ble etablert på slutten av 1800-tallet og vestlige markedsvarer ble tilgjengelig, levde yolngu av jakt og sanking. Før dette hadde de lite med «europeiske» australiere å gjøre, men de hadde i over 200 år (fra slutten av 1600-tallet) jevn kontakt med sjøfarende makassar-folk fra Sulawesi som skaffet dem jernredskaper, tøyer og tobakk i bytte med sjøpølser.

Enkelt sagt er yolngufolkene organisert i navngitte grupper som regner avstamning på farssiden og kontrollerer jord og rituelle gjenstander. Alle patrilineære grupper tilhører én av to såkalte moieties («halvdeler»), og ekteskap mellom medlemmer av samme moiety er forbudt. Samtidig innebærer slektskap på morssiden også viktige rettigheter og plikter. Men mange sider ved yolnguenes slektskapssystem er ennå uavklart.

Siden 1976 har yolnguene hatt et visst selvstyre. De arbeider for å videreføre tradisjonell kunnskap og kultur, samtidig som de deltar i det moderne samfunnet. De er berømte for sine «abstrakte» barkmalerier og utskjæringer, der det enkelte design gjerne representerer en slektskapsrelatert myte. Dessuten er de kjent for sine rituelle danser og musikkinstrumenter, særlig didjeridu («brummefløyte»), som nå brukes av musikere på flere kontinenter. I dag undervises det i yolnguspråk på australske universiteter.