muranker

Murankere av stål eller smijern festet bjelkene i trebjelkelaget til veggene. Det skulle også motvirke innovervirkende horisontalkrefter fra bjelkene når disse ble nedbøyd av innvendig belastning. Murankeret besto vanligvis av et jernbånd som ble festet til siden eller oversiden av bjelkeenden med nagler eller skruer og gjerne med en krampe over den bøyde indre enden. Jernbåndet ble ført igjennom til utsiden av veggen, og der var den ytre enden smidd til en løkke som grep rundt jernstangen midt i den synlige delen av ankeret. Denne ble utformet slik at kreftene ble fordelt over et tilstrekkelig stort areal av murverket, enten bare som en vertikal jernstang eller som en plate, eventuelt med avstivningsribber. Stangen kunne også ha forgreninger.

Særlig fra 1500 til 1800 ble den synlige delen ofte dekorativt utformet, gjerne med årstall som markerer byggeåret eller bokstaver som angir eiernes navn eller initialer. En rekke av murankere i etasjeskillet kan danne en kort tekst, gjerne religiøs.

Murankere ble mest brukt i murverk av tegl. Mot slutten av 1800-tallet ble stålskjelett alminnelig, deretter kom den armerte betongen, og murankrene fikk ikke lenger konstruktiv anvendelse i nybygg. De ble likevel av og til beholdt som dekorativt fasadeelement uten konstruktiv funksjon.

• murverk