Munk
Munk, hunn med rødbrun hette, i motsetning til hannen som har svart hette.
Munk
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Munk
Munk. Hannfugl foran, hunnfugl bak. Bilde fra Malaga, Spania.
Munk
Av /Shutterstock.

Munk er en fugleart i sangerfamilien. Munken hekker over store deler av Norge og er den vanligste arten i sangerfamilien som forekommer her i landet.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Sylvia atricapilla
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Munken er en kraftig gråbrun sanger. Den er 13,5–15 centimeter lang og veier mellom 9 og 29 gram, de fleste rundt 17 gram. Den er på størrelse med en hagesanger, og kan også ligne i utseende. Hagesangeren mangler derimot den fargede hetten. Hos munken har hannen en svart hette, mens hunnen har brun. Det vitenskapelige navnet -atricapilla kommer fra latin og betyr «svarthåret». Sangen er vakker og minner om hagesangerens. Et ringmerket individ i Tsjekkia ble registrert til å bli 13 år og 9 måneder. Individer i fangenskap kan derimot bli opptil 20 år gamle. Det er registrert fem ulike underarter hos munken.

Utbredelse

Munken hekker i hele Europa og østover til det sentrale Sibir. I Norge er den vanligst i hele landet opp til Bodø, men den registreres også jevnlig spredt i Troms og Finnmark. Arten trives best i løv- og blandingsskog. Den norske bestanden er vurdert til mellom 650 000 og 1 100 000 par og er ansett som økende. Verdensbestanden er anslått til å være et sted mellom 50 og 82,5 millioner par. Arten er vurdert til livskraftig på både den norske og den internasjonale rødlista.

Trekk

Arten er hovedsakelig en trekkfugl. Noen individer blir derimot igjen i Norge gjennom vinteren. Munker ringmerket i Norge har blitt funnet igjen i store deler av nordsiden og østsiden av Middelhavet. Trekkfuglene ankommer Norge tidlig i mai. Den europeiske bestanden har generelt to ulike trekkstrategier. Fugler i Vest-Europa trekker ofte til vestlige deler av Afrika sør for Sahara. Fugler i Sentral-Europa og Øst-Europa trekker langs østsiden av Middelhavet til østlige der av Afrika sør for Sahara. Denne splittelsen av trekkstrategi har vært utgangspunkt for forskning. Studiene har vært viktige for vår forståelse av arveligheten av fugletrekk. Funnene viser at trekkstrategi i større grad enn antatt er arvelig. Flere gener spiller inn på trekkstrategi, som dermed er et polygenetisk trekk. De senere årene har mange fugler fra Sentral-Europa derimot endret trekkstrategi og overvintrer nå i Storbritannia, som ligger nord for mange av de sentraleuropeiske populasjonene. Dette skyldes trolig et varmere og mer gunstig klima for overvintring.

Reproduksjon

Egg av munk
Egg av munk
Av /NTNU Vitenskapsmuseet.
Lisens: CC BY 4.0

Munken hekker fra midten av mai og utover sommeren. Den er monogam, men bytter gjerne partner mellom de ulike hekkeforsøkene. Likevel er det registrert at det samme paret kommer tilbake til det samme territoriet over flere år. Hannen kan bygge flere ulike fundament for reir. Deretter ferdiggjør både hunnen og hannen det reiret de går for. Reiret plasseres i busker og små trær. De 4–6 gråhvite eggene med brunaktige flekker ruges av begge kjønn i 10–12 dager før de klekkes. Ungene holder seg i reiret i underkant av to uker. Etter at ungene har fløyet ut holder de seg gjerne rundt foreldrene i noen uker.

Næring

Munken lever hovedsakelig av et vidt utvalg av insekter. Individene som blir igjen i nordlige strøk gjennom vinteren bytter til en diett basert på frukt og bær når det er lite insekter. Munken kan gjerne dukke opp på fugleforinger om den tilbys frukt, som eksempelvis epler.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Sylvia atricapilla
Tidligere vitenskapelig navn
Sylvia atricapilla atricapilla
Artsdatabanken-ID
4481
GBIF-ID
2492956

Kommentarer (1)

skrev Ivar Lindseth

Mange mennesker er interresert i å følge med på småfuglene, men å kjenne dem igjen kan være vanskelig for en del av artene. Da ville et lite lydklipp av sangen til hver enkelt fugleart være til stor hjelp.Vennlig hilsen Ivar Lindseth

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg