Multippel sklerose, sclerosis multiplex, en oftest kronisk nervesykdom hvis årsak, tross intens forskning, fremdeles er ukjent. Det er mulig at det vi kaller multippel sklerose, ikke er en enkelt sykdomsenhet, men flere.

Multippel sklerose forekommer bare hos mennesker. Ved undersøkelse av hjerne og ryggmarg hos pasienter som er døde av multippel sklerose finner man et svinn av hvit substans eller margsubstansen (myelinet) som omgir nervefibrene. Dessuten finner man en økning av støttevevet (glia) i hjerne og ryggmarg. Dette gir arraktige forandringer som er hardere enn det normale vev i sentralnervesystemet. Derav kommer sykdommens navn. Disse forandringene, såkalte «plaques», finnes spredd flere steder i hjerne og ryggmarg, og betegnelsen multippel refererer seg til dette forholdet. Ved computertomografi, og særlig ved magnet-tomografi, kan plaques påvises i hjernevevet.

I de skandinaviske land rammer sykdommen 0,5–1 ‰ av befolkningen. Hyppigheten synes å ha økt i de siste 50 år. Mange hypoteser er fremsatt om årsaken, men ingen av dem er hittil bevist. Infeksjon, særlig med virus, forgiftning, mangel på visse stoffer i kosten, allergi og mange andre årsaker er blitt antatt. Genetiske faktorer kan også være av betydning, idet visse vevstyper finnes oftere hos pasienter med multippel sklerose, enn i normalbefolkningen. Det er spesielt to hypoteser som står i forgrunnen. Den ene er at sykdommen skyldes en virusinfeksjon som har en meget lang latenstid, slik at det går år før den gir seg til kjenne og dessuten utvikler seg meget langsomt. Men virus er ikke med sikkerhet påvist ved multippel sklerose. Den andre hypotesen er at sykdommen henger sammen med autoimmunitet, dvs. at organismen reagerer på en uheldig måte overfor eget vev, se immunitet. Immunologiske forandringer forekommer ved multippel sklerose og utnyttes diagnostisk ved spinalpunksjon med undersøkelse av hjerne-ryggmargsvæsken (cerebrospinalvæsken – CSF). Det er mulig at hypotesene om virusinfeksjon og auto-immunitet kan forenes.

Sykdommen har mange ytringsformer og kan gi en rekke forskjellige symptomer. Den begynner som regel i 20–40-årsalderen og er noe hyppigere hos kvinner enn hos menn. Den er oftest kronisk, men særlig i begynnelsen viser sykdommen ofte et sterkt svingende forløp med bedre og dårligere perioder, og med en tendens til forverring. Det finnes også lettere former av sykdommen, og en del tilfeller synes å kunne stanse i sin utvikling uten å gi noen invaliditet. Symptomene ytrer seg særlig ved lammelser og stivhet i musklene (spastisitet) og dårlig styring av bevegelsene (ataksi), særlig i bena, samt forstyrrelser i urinblærens funksjon med hyppig vannlating. Forbigående nedsatt syn og dobbeltsyn kan være tidligere symptomer. Smerter forekommer ikke så ofte, men muskelstramninger og refleksrykninger pga. spastisiteten kan bli plagsomme.

Det eksisterer foreløpig ingen behandling som kan helbrede multippel sklerose, men fysikalsk behandling er viktig for å trene opp og holde ved like musklenes funksjoner. Hormonbehandling, særlig med kortisonpreparater, kan av og til forkorte de akutte forverrelser. De enkelte symptomer som spastisitet og vannlatingsproblemer kan behandles med egnede medikamenter. Behandling med interferon er nylig tatt i bruk, også i Norge, og synes i noen grad å kunne begrense utviklingen av sykdommen hos noen pasienter.

Det finnes multippel skleroseforeninger verden over, den norske foreningen heter Multippel Sklerose Forbundet i Norge og har sete i Oslo. MS Sentret «Hakadal» er en opptreningsinstitusjon hvor pasienter gjennom noen ukers opphold får informasjon, medisinsk og pleiemessig service, og trening.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.