multimedia

Multimedia, betegner bruk av datautstyr til samtidig og gjerne interaktiv gjengivelse av tekst, lyd, grafikk, animasjon og video.

Prisfallet på digitalt utstyr siden midten av 1990-årene har banet veien for et vell av multimediaprogrammer, først og fremst innen spill og oppslagsverk, men etter hvert også innen felter som opplæring og simulering. I annen halvdel av 1990-årene ble det arbeidet intenst med å utvikle standardisert teknologi for å formidle multimedia over Internett. I årene etter 2000 er Internett blitt en alminnelig måte å spre både musikk og video, mellom amatører og kommersielt. I tillegg er nettet et medium for interaktive spill med opptil mange tusen samtidige deltakere. Lydkort og høyttalere er standard utstyr på PC-er, og det er dukket opp flere alternative «plattformer» som skal sikre samspill mellom PC-er og mer spesialisert multimedieutstyr, blant annet fjernsyn. Animasjon og video er blitt vanlige effekter på nettsider, og flere radio- og tv-kanaler tilbyr podcasting, der programmer legges ut på Internett for nedlasting.

Avanserte multimediesystemer nøyer seg ikke med å formidle sanseinntrykk gjennom vanlig skjerm og høyttalere, men bruker også spesielt utstyr som hjelmer og hansker for å gi brukeren inntrykket av å ferdes i en egen verden som også kan beføles. Denne ekstreme formen for multimedia kalles virtuell virkelighet (eng. virtual reality).

Utviklingen av multimedietjenester ble i flere år hemmet av strid rundt ordninger for å sikre at opphavsrettshaverne får betalt i samsvar med internasjonal lovgivning. De første ordninger for rettighetsstyring brøt med den lovfestede retten til privatkopiering av innhold og brukerens rett til å overføre innhold fra ett apparat til et annet. Utviklingen går i retning av at disse rettighetene får et klarere lovfestet vern, og at de nedfelles i ordninger for digital rettighetsstyring (eng. DRM for digital rights management).