Motu, hiri, kystfolk i Papua Ny-Guinea, i området ved hovedstaden Port Moresby. Etter en rask befolkningsvekst i årene etter den annen verdenskrig teller de i overkant av 25 000 (2006). Språket er austronesisk.

Motuene har spilt en særdeles aktiv rolle i de politiske prosessene som kulminerte med Papua Ny-Guineas selvstendighet i 1975. Dette skyldes dels at det ble etablert misjonsstasjon (1872) og britisk koloniadministrasjon (1884) i området, dels motuenes erfaringer som handels- og sjøfartsfolk. Misjonsstasjonen gav dem religiøs opplæring og engelskundervisning, og administrasjonen ansatte dem som politifolk i landdistriktene. Et forenklet «politi-motu» ble raskt det papuanske lingua franca og kalles i dag offisielt hiri motu.

Tidligere bodde motuene i pælehus i tidevannsområdet. De fisket, holdt svin og dyrket yams, bananer og kokosnøtter, men var avhengige av oversjøiske kanoekspedisjoner (hiri) for å skaffe seg prydgjenstander og matreserver i bytte mot bl.a. keramikk. Landsbyene var selvstendige politiske enheter som bestod av grupper av hushold ledet av beslektede menn, men rettigheter til f.eks. jord og fiske kunne arves av både mannlige og kvinnelige etterkommere. I dag arbeider nesten alle motu-menn, og mange kvinner, som funksjonærer og arbeidere i Port Moresby.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.