Motstrid forekommer når flere lover eller andre regler strider mot hverandre.
antinomi, motstridsprinsipper
De som skal anvende rettsreglene, for eksempel dommere, har ved motstrid blant annet forskjellige motstridsregler som de kan støtte seg til for å komme til en løsning på det rettslige problemet som rettsanvenderen skal løse.
Når regler strider mot hverandre, løses motstriden først og fremst etter regler for hvilken rang de ulike reglene har. Etter lex superior-prinsippet skal den rettsregelen som har høyest rang gå foran motstridende rettsregler med lavere rang. Hvilken rang ulike typer rettsregler har, er også en del av lex superior-prinsippet. Hvis reglene har samme rang, kan ikke lex superior-prinsippet brukes. Da løses motstriden etter andre motstridsregler enn lex superior. Blant annet kommer lex posterior-prinsippet og lex specialis-prinsippet inn i bildet, og ikke minst hvilke rettskildefaktorer som støtter henholdsvis den yngste og den mest spesialiserte rettsregelen.
Motstridende regler med forskjellig rang er noe annet enn sprikende rettskildefaktorer. Man snakker ikke om «motstrid» når lovteksten harmonerer dårlig med lovforarbeidene eller med lovens formål, eller når andre rettskildefaktorer spriker. Da er det i hovedsak vektprinsippene i rettskildelæren som avgjør hvordan regelen skal tolkes. Altså om det er slutningen fra den ene eller fra den annen rettskildefaktor som skal 'vinne'.
Situasjonen når rettskildefaktorene spriker, ligner på situasjonen når ulike regler strider mot hverandre, men fenomenene er i utgangspunktet forskjellig. Motstrid handler om regler som er uforenlige. Rettskildefaktorer strider egentlig aldri mot hverandre, de har bare forskjellig vekt i avveiningsprosessen som må til for å bestemme tolkningsresultatet. Eksempelvis teller slutningen fra en høyesterettsdom mer enn rettsanvenderens egne forestillinger. Vi sier ikke av den grunn at rettskildefaktorene «strider» mot hverandre, de har bare forskjellig vekt.
Likevel kan det bli flytende grenser mellom motstrid mellom regler og å veie rettskildefaktorer i lovtolkingsprosessen. For rett nok handler motstrid i utgangspunktet om hvordan ferdig tolkete regler forholder seg til hverandre – om reglene er forenlige eller uforenlige. Men det som tilsynelatende fortoner seg som motstrid, kan ved ettersyn tenkes ikke å ende som forenlige regler. Ser rettsanvenderen en gang til på om rettskildefaktorene til de motstridende reglene egentlig ble anvendt korrekt i første runde, kan fornyet rettskildeanalyse føre til at motstriden forsvinner. Kanskje ble faktorene bak hver av reglene gitt en vekt i første tolkningsrunde som faktorene ikke skulle ha hatt.
Motstrid kan elimineres ved å tolke den ene eller den andre av reglene innskrenkende, eller ved å tolke begge deler innskrenkende, slik at motstriden bare var tilsynelatende før reglene ble tolket ferdig på korrekt vis. Den andre måten å løse motstrid på er å anvende de såkalte motstridsreglene.
Vi har følgende motstridsregler:
Disse motstridsreglene er ikke like absolutte og kategoriske. Lex superior-prinsippet kan sjelden fravikes, lex posterior-prinsippet og lex specialis-prinsippet er derimot ikke like utslagsgivende i enhver motstridssituasjon.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.