Motorbåt, fellesbetegnelse på mindre fartøyer drevet med bensin- eller dieselmotor. Franskmannen Lenoir benyttet en lysgassmotor i en båt ca. 1860, men det var først etter at Daimlers bensinmotor ble allment tilgjengelig at slike båter fikk noen utbredelse.

Båtenes byggemåte varierer etter anvendelsesområdet. Den gjengse norske type motorbåt gjennom mange år har vært snekka, som med ca. 3–10 hk gjør en fart på 5–7 knop. For å oppnå større fart må motorbåten ha flatere bunn akter, og vil da i større eller mindre grad plane, dvs. løftes noe ut av vannet i fart. Inntil ca. 1960 var treverk det vanlige byggemateriale (furu, mahogny, teak). Senere er glassfiberplast blitt fremherskende på båter opptil ca. 40 fot (ca. 12 m). I USA har kryssfinér vært mye brukt, særlig på hurtige typer med skarp kiming. Små, hurtige, åpne båter kalles gjerne passbåt, hurtige turbåter kalles cabincruiser.

Vanlig fremdriftsmotor, opptil ca. 100 hk er nå påhengsmotor, som gjerne er totakts forgassermotor. Disse gir stor ytelse kombinert med lav vekt, men har dårlig brennstofføkonomi. Innenbordsmotorer har vært vanlig siden 1900 med sylinderantall fra 1 til 8. Både forgasser-, diesel- og glødehodemotor har vært fremherskende med ytelser fra noen få til flere hundre hk. Motoren driver propellen via en girkasse med forover/revers (vendbar dreieretning) og ofte med reduksjonsgir. Store, hurtige båter har ofte to motorer med hver sin propell, evt. hekkaggregater.

Registrering, krav til fører, se båt (lovgivning og forvaltning).

Sport, se motorbåtsport.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.