Moskuskenguruen leter etter frukt og sopp på skogbunnen og er i stor grad dagaktiv.
Hypsiprymnodon moschatus

Moskuskenguruer er en familie pungdyr som lever i Australia. Det finnes kun én nålevende art i familien, i tillegg er fire fossile arter kjent. Dette er den minste og minst kengurulignende av alle kenguruer, og den regnes også for å være den mest primitive. Navnet kommer av artens særegne moskuslukt.

Faktaboks

Også kjent som

Hypsiprymnodon moschatus, familien Hypsiprymnodontidae

Moskuskenguruene tilhører ordenen Diprotodonti.

Beskrivelse

Pelsfargen er grå og rødlig, den blir mer grå på hodet med alderen. Hale og føtter er sparsomt behårede.
Hypsiprymnodon moschatus

Moskuskenguruen har flere primitive eller mer opprinnelige karaktertrekk. Blant disse er relativt korte bakbein, de er ikke mye lenger enn frambeina. Moskuskenguruen beveger seg på alle fire og hopper ikke på bakbeina som den typiske kenguru. Den har fem tær på bakbeina, stortåa er motstående de andre og gjør det mulig å gripe rundt greiner når dyret klatrer. På bakbeina er andre og tredje tå sammenvokste (syndactyli) og brukes som en kam til å stelle pelsen med.

Moskuskenguruen har også to par fortenner i underkjeven, i motsetning til både kenguruer og dvergkenguruer. Tenner og fordøyelseskanal er nokså uspesialiserte. Som dvergkenguruer har moskuskenguruen gripehale som kan brukes til å frakte reirmateriale med. Halen kan også brukes som et ekstra festepunkt når dyret klatrer. Den er nokså tynn og veldig tynt behåret, så den ligner på en rottehale. De ytterste deler av føttene og ørene er på samme vis tynt behårede.

Pelsen på kroppen er tett, kort og myk, fargen er grå og rødlig. Pelsen på hodet er derimot temmelig grå. Snuten er spiss og øynene store. Kroppslengden er 15-27 cm, halelengden 12-16 cm og den veier 360-680 gram. Det er ingen forskjell i størrelse mellom kjønnene. Øynene er store, ørene nokså små og spisse.

Levevis

Moskuskenguruen lever kun i regnskog og beveger seg nesten aldri ut av skogen. Den spiser frukt, frø og sopp, dessuten også virvelløse dyr. Føden varierer med sesongen. Tennene kan trenge gjennom ganske harde frø, men ikke de hardeste. Moskuskenguruen leter etter mat ved sakte å snuse seg gjennom laget av løv og blader på skogbunnen. Føden holdes og manipuleres med frambeina. Før en frukt spises, flytter dyret seg gjerne til et sikrere sted. Frukt og frø hamstres også ved å grave dem ned i bakken. Moskuskenguruen sprer store mengder frø og soppsporer, en tjeneste som er viktig for regnskogen. Mange frø drar også god nytte av å bli gravd ned, da både gror de lettere og er bedre beskyttet mot andre frøetere. Dersom en moskuskenguru hører en frukt falle, vil den ofte løpe mot stedet. Den klatrer sjelden høyere opp i trærne enn to meter.

Moskuskenguruen er fullt ut dagaktiv, om natten gjemmer den seg i sitt reir. Dette bygges av blader som veves sammen med sopp. Byggematerialene bærer den med halen. Moskuskenguruen lever alene, og det er sjelden at flere oppholder seg under samme tre samtidig. Derimot avløser de hverandre og bytter på å hente seg en frukt. Moskuskenguruen bruker sjelden lyder og, dens lukt til tross, synes ikke å bruke duftmarkering.

Moskuskenguruen får ofte tvillinger, men trillinger forekommer også. Det er fire spener i pungen. Den formerer seg sesongmessig, sesongen er knyttet til fruktsesongen i dens leveområde. Drektighetstiden er 19 dager, ungene oppholder seg i pungen i 21 uker, deretter gjemmer moren dem i et reir. Ungene begynner å bli uavhengige av moren rundt åtte måneder gamle, men dier til de er ti måneder gamle. Moskuskenguruen blir ikke kjønnsmoden før den er minst 20 måneder gammel. Den blir sjelden mer enn fem år gammel.

Utbredelse

Moskuskenguruen lever kun i regnskogen i det nordøstre Queensland, Australia, så dens utbredelse er sterkt begrenset. Den kan finnes opp til 1200 meter over havet. Den er fortsatt vanlig i sitt tidligere utbredelsesområde. For å overleve avhenger en bestand av et stort skogsområde, det må være over 400 hektar. Moskuskenguruen kommer ikke i konflikt med mennesker, den største trusselen er nedhogging og fragmentering av regnskogen. Nær bebyggelse er løshunder og katter en stor trussel.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Dennis, A.J. (2015). Family Hypsiprymnodontidae (musky rat kangaroo). S. 592-599 i: Wilson, D.E. & Mittermeier, R.A. (red.). Handbook of the mammals of the world. Vol. 5. Monotremes and marsupials. Lynx Edicions, Barcelona.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg