moreletskrokodille

Den kan oppnå en maksimal lengde på 3,0-3,4 m. Snuten er bred og den har en forhøyet kam langs toppen av snuten. Kraftige nakkeskjell. Voksne er mørkebrune med svarte flekker og striper. Øynene har lys iris.

Vanligvis finnes den i ferskvannsdammer, sumper, elver og innsjøer i skogsområder. Den er også nylig blitt funnet i brakkvann langs kysten. Det synes som arten foretrekker å holde seg under tett vegetasjonsdekke (trekroner som gir skygge), og de voksne hibernerer i hulrom i bakken når forholdene blir for tøffe i tørketiden.

Den finnes kun i Mellom Amerika: Belize, Guatemala og Mexico. Utbredelsen overlapper med utbredelsen til spisskrokodille, men lite er kjent om samspillet mellom de to artene.

Skinnet til denne arten har høy kvalitet, siden det mangler beinavleiringer på bukskjellene. Den har derfor vært gjenstand for omfattende jakt, spesielt på midten av 1900-tallet. Arten regnes som truet. Bestanden er estimert til 10-20 000 individer. Den finnes fremdeles over det meste av sitt historiske utbredelsesområde. Til tross for at den er fredet, er den gjenstand for mye krypskyting, og dagens vern blir dårlig håndhevet. Dessuten er den offer for omfattende habitatødeleggelser. Det foregår oppdrett med tanke på utsetting. Arten reproduserer villig i fangenskap.

Unge krokodiller spiser mest virvelløse dyr i og ved vann, samt en del småfisk. Når de vokser til, utvides dietten til vannsnegler, fisk, reptiler (skilpadder), fugler og pattedyr. Den kan også ta husdyr. Åtsel inngår også i dietten.

Arten bygger en reirhaug som er 1 m høy og 3 m bred. Haugen plasseres nær vann eller på flytende vegetasjon. Her legges 20-45 egg før regntiden seter inn. Flere hunner kan legge egg i samme haug. Hunnen vokter haugen i rugetiden, som normalt varer ca. 80 dager. Ved klekking kan hunnen åpne haugen som respons på lyd fra ungene. Både hannen og hunnen beskytter ungene mot fiender.

• krokodiller