Monokromator er et apparat som brukes innen optikk for å skille ut et smalt bølgelengdeområde (såkalt monokromatisk stråling) fra et større bølgelengdeområde (polykromatisk stråling).

Apparatet består vanligvis av følgende hovedkomponenter:

  • inngangsspalte
  • konkavt speil som gir parallell stråling
  • gitter som sprer strålingen (refleksjonsgitter er mest benyttet)
  • konkavt speil som fokuserer strålingen
  • utgangspalte plassert i fokalplanet

Når polykromatisk stråling treffer inngangsspalten, er det bare stråling med en viss bølgelengde som vil passere utgangsspalten. Ved å dreie gitteret, kan ulike bølgelengder isoleres.

Monokromatorer benyttes i spektrometre for å skille ut en ønsket bølgelengde – egentlig et smalt bølgelengdeområde – fra polykromatisk stråling. For eksempel kan én enkelt farge skilles ut fra hvitt lys. Oppløsningsevnen, det vil si hvor smalt bølgelengdeområde som kan skilles ut, er avhengig av egenskaper ved gitteret og bredden på utgangsspalten. Instrumenter med høy oppløsningsevne kan skille ut stråling med mindre enn 10–11 m bredde.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.