monokromator

Monokromator. Prinsippskisse av en gittermonokromator. λ1 og λ2 angir to forskjellige bølgelengder, hvor λ1 er større enn λ2.

Av /Store norske leksikon ※.

Monokromator er et apparat som brukes innen optikk for å skille ut et smalt bølgelengdeområde (såkalt monokromatisk stråling) fra et større bølgelengdeområde (polykromatisk stråling). For eksempel kan én enkelt farge skilles ut fra hvitt lys.

Faktaboks

uttale:
monokromˈator

Virkemåte

Apparatet består vanligvis av følgende hovedkomponenter:

  • inngangsspalte
  • konkavt speil som gir parallell stråling
  • gitter som sprer strålingen (refleksjonsgitter er mest benyttet)
  • konkavt speil som fokuserer strålingen
  • utgangspalte plassert i fokalplanet

Når polykromatisk stråling treffer inngangsspalten, er det bare stråling med en viss bølgelengde som vil passere utgangsspalten. Ved å dreie gitteret, kan ulike bølgelengder isoleres.

Anvendelse

Monokromatorer benyttes i spektrometre for å skille ut en ønsket bølgelengde – egentlig et smalt bølgelengdeområde – fra polykromatisk stråling. Oppløsningsevnen, det vil si hvor smalt bølgelengdeområde som kan skilles ut, er avhengig av egenskaper ved gitteret og bredden på utgangsspalten. Instrumenter med høy oppløsningsevne kan skille ut stråling med mindre enn 10–11 m bredde.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg