Monokromator, optisk apparat som kan skille ut et smalt bølgelengdeområde (monokromatisk stråling) fra et større bølgelengdeområde (polykromatisk stråling). Apparatet består vanligvis av følgende hovedkomponenter: inngangsspalte, konkavt speil som gir parallell stråling, gitter som sprer strålingen (refleksjonsgitter er mest benyttet), konkavt speil som fokuserer strålingen og utgangspalte plassert i fokalplanet. Når polykromatisk stråling treffer inngangsspalten, vil kun stråling med en viss bølgelengde passere utgangsspalten. Ved å dreie gitteret vil ulike bølgelengder kunne isoleres. Monokromatorer benyttes i spektrometre for å skille ut en ønsket bølgelengde, egentlig et smalt bølgelengdeområde, fra polykromatisk stråling (f.eks. én enkelt farge fra hvitt lys). Hvor smalt bølgelengdeområde som kan skilles ut, oppløsningsevnen, er avhengig av egenskaper ved gitteret og bredden på utgangsspalten. Instrumenter med høy oppløsningsevne kan skille ut stråling med mindre enn 10–11 m bredde. Se også optisk gitter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.