monitor - militærvesen

Monitor er et lite panserskip for kystforsvar, utviklet under Den amerikanske borgerkrigen.

Faktaboks

uttale:
mˈonitor
etymologi:
av latin ‘advare’

Det første fartøyet, Monitor, som har gitt navn til fartøysklassen, var konstruert av den svensk-amerikanske ingeniøren John Ericsson for Nordstatenes marine i 1862. Det hadde et deplasement på 990 tonn, var 52 meter langt, 12,7 meter bredt, og et dypgående på 3,2 meter. Besetningen var på 49 mann. Framdriftsmaskineriet var en dampmaskin som drev en propell, og ga en toppfart på 8 knop. Fartøyet hadde et lavt skrog med lite fribord, og dermed begrenset sjødyktighet. Det var bestykket med to 28 cm kanoner i et dreibart tårn, beskyttet av 20 cm tykt panser. Foran kanontårnet, et lite pansret kommandotårn med plass til tre mann.

Monitor hadde mindre utholdenhet og sjødyktighet enn større havgående panserskip, men kunne utgjøre en betydelig trussel mot disse, og var tradisjonelle fregatter og linjeskip av tre totalt overlegen. Den ble også brukt til å bombardere kystfort i trange og grunne farvann, usårbar som den var for fortenes kanoner.

Monitor ga navn til en ny klasse krigsskip uten master og med lavt fribord med riflede forladekanoner og sprenggranater i dreibare tårn. Store mariner som den britiske og den franske neglisjerte stort sett monitorene, men i den russiske og den nederlandske marinen, og i små mariner som den danske, svenske og norske, ble det bygget flere av dem. De var spesielt konstruert for havneforsvar og var ikke forutsatt å skulle operere i åpen sjø.

I Norge

Den norske marinen anskaffet fire monitorer: Skorpionen (1866), Trudvang (1869), og Thor (1872), ble bygget på Karljohansvern, mens Mjølner (1868) ble bygget ved Motala mekaniske verksted i Sverige. De tre norskbygde monitorene var på 1500 tonn, og Mjølner på vel 2000 tonn. Alle fire hadde panser av smijern, og var bestykket med to 27 cm kanoner i dobbelttårn. Besetningen var på 85 mann. Toppfarten var 8 knop. I 1897 ble monitorene bygget om. De fikk høyere fribord, og de to kanonene ble erstattet av to 12 cm., to 65 mm., og to hurtigskytende 37 mm. kanoner.

Ved mobiliseringen den 13. september 1905, under unionskrisen med Sverige, ble Skorpionen og Mjølner stasjonert ved Drøbak for å forsterke innløpsforsvaret ved Oscarsborg. Trudvang lå til ankers ved Kjøpmannskjær for å sperre Vrengensundet mens Thor lå i Tønsbergfjorden som framskutt forsvar mellom Håøya og Veierland.

Mjølner og Skorpionen strøk kommandoen for siste gang 16. oktober 1905, og ble to år senere solgt for opphugging. Trudvang ble mobilisert i 1916 til forsvar for Tønsbergfjorden befestninger, men strøk kommandoen 11. mai året etter og ble solgt for opphugging i 1918. Thor ble mobilisert i 1916 til moderskip for innleide vaktfartøyer, men strøk kommandoen 20. oktober 1917 og ble solgt for opphugging året etter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg