Monetær betalingsbalanseteori, teori som går ut på at over- eller underskudd på betalingsbalansen kan forklares ut fra pengemessige (monetære) forhold.

Hvis myndighetene for eksempel setter mer penger i omløp ved at sentralbanken øker sin kredittilførsel innenlands, vil publikum ikke absorbere den økte pengemengde.

Dette henger sammen med at teorien forutsetter at etterspørselen etter penger er stabil. Den uønskede pengetilførsel vil resultere i økt etterspørsel etter varer og tjenester eller etter fordringer. Dette vil, spesielt hvis resursene innenlands er fullt utnyttet, gi seg utslag i økt import og kjøp av fordringer på utlandet.

De nye pengene vil da vende tilbake til sentralbanken som betaling for valuta, og bankens internasjonale reserver vil gå ned parallelt med at dens innenlandske kreditt øker. Hvis myndighetene reduserer pengemengden vil man få en tilsvarende utvikling motsatt vei.

Den monetære angrepsmåten på betalingsbalanseproblemer vant mye tilslutning blant økonomer fra slutten av 1960-årene, og har blant annet vært mye brukt av Det internasjonale pengefondet (IMF) i dets utforming av bistandsprogrammer for land med betalingsbalanseproblemer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.