mohisme

Mohisme var en kinesisk filosofisk retning med utgangspunkt i Mozis lære. Den blomstret på 300- og 200-tallet fvt., men forsvant etter Qin-dynastiets forfølgelse av tenkere i 221 fvt. Mange av deres ideer hadde likevel stor innflytelse på senere filosofiske og religiøse retninger, inkludert legalismen, konfutsianismen og religiøs daoisme.

Mohistene utgjorde nærmest et trossamfunn med streng moral bygget på universell omsorg eller kjærlighet (jian'ai). De hadde begreper om en moralsk guddom (himmelen, tian) og mindre guder (guishen) som håndhevet de moralske retningslinjene.

De tok avstand fra luksus og unyttig tidsfordriv, især musikk og overdådige begravelsesritualer, og tok til orde for en samfunnsorden med en sentralisert stat der posisjon ikke går i arv, men er basert på meritter. De var mostandere av krig, men mente at den beste måten å forebygge dette på var å bygge opp et sterkt militærvesen. Av den grunn bidro mohistene til militær og annen teknologisk nyvinning.

Etter hvert utviklet mohistene den mest logiske og rasjonalistiske filosofien i kinesisk tenknings historie. I motsetning til andre filosofiske retninger i det gamle Kina hadde mohismen ikke sin basis i de høyere samfunnslagene, men blant handelsfolk og håndverkere i byene. Dette har utvilsomt bidratt til mohistenes motstand mot tradisjon og relasjoner bygd på den etablerte samfunnsordenen.