Moderniseringsteori er en faglig retning innenfor utviklingsstudier som tar sikte på å forklare lands utvikling fra tradisjonelle samfunn til moderne industriland.

Moderniseringsteori sier at dersom forholdene først legges til rette for det, vil alle land utvikle seg på en noenlunde samme måte og gradvis oppnå økt velstand og velferd.

Ulike studier legger vekt på ulike forhold som økonomi, statens utvikling, teknologi, befolkningens kompetanse eller annet. De har til felles at de tar for gitt at de fleste land utvikles etter omtrent samme modell, oftest gjennom bestemte stadier som langt på vei kan forutsies på forhånd. De kjennetegnes også ved at de vektlegger interne, nasjonale forhold som avgjørende for utvikling, med lite vekt på internasjonale relasjoner.

De grunnleggende ideene har mye til felles med tidlig samfunnsforskning; for eksempel la både Karl Marx og Max Weber til grunn lignende ideer om at land ville utvikle seg gjennom bestemte stadier. Moderniseringsteori fikk ny aktualitet i forbindelse framveksten av internasjonal bistand i 1950- og 1960-årene, og hadde stor innflytelse på tidlig utviklingspolitikk og bistand. Siden 1990-tallet har moderniseringsteori imidlertid ikke hatt særlig oppslutning.

Fem stadier

Det mest kjente bidrag til moderniseringsteori er «Stages of Economic Growth» skrevet av Walt W. Rostow i 1959. Rostow tegnet opp fem stadier i et lands utvikling:

  1. Tradisjonelt samfunn (traditional society)
  2. Forutsetninger for avspark (preconditions for take-off)
  3. Avspark (take-off)
  4. Modning (drive to maturity)
  5. Moderne forbrukersamfunn (high mass consumption)

Denne utviklingsmodellen var svært viktig for tidlig bistandstenking. Ut fra denne teorien var det naturlig å tenke at bistand kunne brukes til å «starte» et lands utvikling gjennom investeringer i for eksempel infrastruktur, høyere utdanning og industri. Når man hadde hjulpet et land fram til «avspark» (take-off), ville utvikling nærmest skje av seg selv med lite behov for ytterligere bistand.

Debatt

Moderniseringsteori stod i kontrast til andre teorier om utvikling, særlig avhengighetsteori som la til grunn at utviklingsland var låst til fattigdom på grunn av internasjonale forhold.

Det var til dels mye debatt rundt disse to teoriene. Det kan forklares ut fra at de hadde helt ulike implikasjoner for utviklingspolitikk: Moderniseringsteori la til grunn at bistand i de fleste tilfeller ville være tilstrekkelig til å sikre utvikling, mens avhengighetsteori sier at utvikling ikke kan skje uten radikal omlegging av det internasjonale systemet.

Siden 1990-tallet er det ikke vanlig å bruke moderniseringsteori for å forstå utvikling. De fleste er enige i at utvikling består av komplekse prosesser som skjer på ulike måter i ulike land. Ulike lands utvikling – og manglende utvikling – forklares vanligvis med en kombinasjon av nasjonale særtrekk og internasjonale forhold. Da er det ikke så nyttig med en teori som legger til grunn at ulike lands utvikling foregår på omtrent samme måte.

Det er også bred forståelse av at bistand ikke kan innrettes på den måten som moderniseringsteori la til grunn, der den kan hjelpe et land fram til et bestemt nivå hvor utvikling vil gå videre «av seg selv» uten behov for ytterligere bistand. Riktignok har svært mange land hatt god økonomisk utvikling, men bistand er i beste fall bare litt av forklaringen. Bistand brukes dessuten også for å dekke behov etter et økonomisk «avspark», for eksempel knyttet til utvikling av velferdstjenester, styrking av statsforvaltningen, fordeling, demokrati, likestilling og mye annet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

  • Haugen, Hans Morten (2016). Kampen om utviklingen. Teorier, strategier og globale utfordringer. Cappelen Damm.
  • Rostow, W. W. (1959). «The Stages of Economic Growth.» The Economic History Review, Vol. 12, No. 1

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg