Modalisme er innen kristen teologi en bestemt løsning av hvordan forholdet mellom Gud og Kristus kan tenkes. Dette springer ut av et teologisk problem i kristendommen, nemlig hvordan det tankemessig er mulig å forene troen på Kristus og den monoteistiske gudstroen. Forutsetningen for problemet er anerkjennelse av Kristi guddom. Modalismen løser dette ved å identifisere Faderen og Sønnen (og konsekvent også Den hellige ånd) og å si at det er den ene Gud som tilkjennegir seg på forskjellige måter (modi). Det er med andre ord ikke snakk om personer i guddommen, men ulike fremtredelsesformer for Gud.
modalisme
Historikk
Oppfatningen ble fremsatt kort etter år 200 av blant annet Sabellios og kalles derfor også sabellianisme. Denne teorien ble bekjempet heftig av Tertullian og ble snart avvist av kirkelig teologi, blant annet fordi man mente at modalismen var uforenlig med slike trekk i evangeliene som at Jesus ber til Faderen og omtaler seg selv som en person forskjellig fra Gud. Teologene på 200- og 300-tallet forsøkte å løse problemet ved hjelp av det greske filosofiske begrepet logos og utviklet på denne måten den kirkelige læren om treenigheten. Modalismen ble i 268 erklært som kjettersk.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.