Mitokondrier, ovale eller stavformede organeller i cellens cytoplasma, 0,5 μm tykke og med varierende lengde, opptil 7 μm. Består av en dobbelt membran, der den indre danner innbuktninger i form av tynne vegger (cristae). I 1 cm3 rottelevervev finnes 162 milliarder mitokondrier med en samlet indre overflate på 3,4 m2. Mer enn 70 enzymer er lokalisert i mitokondriene og ordnet i enzymsystemer, sitronsyresyklus, fettsyreoksidasjon, respirasjonskjede og oksidativ fosforylering. Mitokondriene er cellens «kraftverk» og produserer de energirike forbindelser som cellen trenger til sin virksomhet. Mitokondriene inneholder også DNA i form av sirkulære molekyler på ca. 5 μm. Det inneholder gener for noen få mitokondrieproteiner, mens resten er avhengig av gener i cellekjernen. Mitokondriene inneholder ribosomer av bakterietypen. Dette og tilstedeværelsen av selvreplikerende DNA har ledet til teorien om at mitokondriene utviklingshistorisk stammer fra mikroorganismer som tok opphold i den primitive cellen (endosymbioseteorien). Nyere molekylærgenetiske studier støtter denne teorien. Nye mitokondrier dannes ved avsnøring. Se også celle.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.