Mitokondrier, ovale eller stavformede organeller i cellens cytoplasma, 0,5 μm tykke og med varierende lengde, opptil 7 μm. Består av en dobbelt membran, der den indre danner innbuktninger i form av tynne vegger (cristae). I 1 cm3 rottelevervev finnes 162 milliarder mitokondrier med en samlet indre overflate på 3,4 m2. Mer enn 70 enzymer er lokalisert i mitokondriene og ordnet i enzymsystemer, sitronsyresyklus, fettsyreoksidasjon, respirasjonskjede og oksidativ fosforylering. Mitokondriene er cellens «kraftverk» og produserer de energirike forbindelser som cellen trenger til sin virksomhet. Mitokondriene inneholder også DNA i form av sirkulære molekyler på ca. 5 μm. Det inneholder gener for noen få mitokondrieproteiner, mens resten er avhengig av gener i cellekjernen. Mitokondriene inneholder ribosomer av bakterietypen. Dette og tilstedeværelsen av selvreplikerende DNA har ledet til teorien om at mitokondriene utviklingshistorisk stammer fra mikroorganismer som tok opphold i den primitive cellen (endosymbioseteorien). Nyere molekylærgenetiske studier støtter denne teorien. Nye mitokondrier dannes ved avsnøring. Se også celle.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.