misbaha

De to vanligste formene for misbaha er et bønnekjede bestående av trettitre- eller nittini perler. En misbaha med nittini perler er delt opp i tre seksjoner, hvor trettitre perler utgjør én seksjon og to avlange stoppere for å dele perlene inn i seksjoner. Endestykket er typisk dekorert med en dusk. Antallet perler i bønnekjedet har utgangspunkt i hvilken bønn eller resitasjonsbønn kjedet brukes til. Materialet i en misbaha kan være tre eller plast, men det finnes også mer kostbare utgaver av bønnekjedet med materialer i eksempelvis harpiks, krystaller og perler. Noen misbahaer er tilsatt dufter av krydder eller urter.

Misbaha har en sentral rolle i sufismens bruk av bønneritualer som dhikr og faste rituelle resitasjoner. Noen sufiordener har bønnekjeder med hundre og to hundre perler for å kunne utføre visse meditative resitasjoner.

Ifølge sjiaislam var Fatima den første til å ta i bruk misbaha. Å følge Fatimas eksempel er en vanlig form for bruk av bønnekjedet blant sjiamuslimer. I sjiaislam brukes også misbaha i bønn for å be Gud om rettledning (duʿāʾ al-istikhāra).

Innenfor wahhabismen anses bruken av misbaha for å være en ny innovasjon (bidaʿa), uten forankring i Koranen eller i profet Muhammads eksempel (sunna). Wahhabitter bruker derfor ikke misbaha i religiøs sammenheng.

Misbaha er også utbredt som et dagligdags tilbehør i tillegg til den religiøse bruken. Eieren bærer gjerne bønnekjedet med seg i lommen, eller i hånden. Det er heller ikke uvanlig å se eieren fikle med kjedet i hendene for å redusere stress. Misbaha brukes også til dekorative formål: hengende på kontoret, fra bilspeilet eller fra vesken.

• islam
• islams fem søyler
• salah
• sunni- og sjiaislam
• Wahhabitter
• Koranen